Skoleklokken ringte akkurat når jeg tok i døra inn til skolen. Flax. Jeg hadde forsovet meg. Jeg og Chris satt lenge oppe i går kveld kan du si. Selv om film-maraton er det beste jeg vet, er det ikke så smart kvelden før skole. Vi så sikkert fem filmer eller noe slik.
Akkurat nå så jeg ikke ut. Jeg ber til Gud for at gjengen ikke skal se meg slik. Jeg hadde null sminke, og ettersom jeg bare fikk sånn 4 timer med søvn, så jeg ut som voldemort eller noe. Jeg gikk fort mot skapet mitt for å finne norskbøkene. Så hastet jeg til klasserommet. Akkurat i tide. Men så kom jeg på at jeg hadde norsk med Ole... Shit!
Heldigvis var jeg i koseklær-moodet mitt i dag. Hettegenser og joggebukse. Så før jeg gikk inn i klasserommet drog jeg hetta over hodet og så ned i bakken. Men siden jeg ikke fikk sett hvor jeg gikk, kresjet jeg rett inn i en vegg av en person.
"SORRY!" Sa jeg høyt. Jeg så forsiktig opp på gutten. Ole. Selfølgelig.
"Vera! Hei!" Sa han glad. Han drog forsiktig av meg hetta. Hm.. Det var uventet. Han smilte stort til meg.
"Ser bra ut må jeg si!" Sa han sarkastisk og flirte. Hvorfor skjer dette alltid med meg?!
"Jo takk for det!" Svarte jeg og rødmet lett.
Læreren kom inn døra. Alle satte seg ned ved en pult. Kristoffer, som læreren het, så utover klasserommet. Han var en høy mann i 30 årene og mørkt hår. Han så veldig skummel ut, men han var faktisk verdens snilleste.
"God morgen, elever! Så som dere vet, så har vi om språk og litteratur. Da har jeg bestemt meg for at dere skal jobbe to og to med et valgfritt tema innen språk og litteratur." What?! Neineinei.. Over halvparten av klassen smilte og snakket til vennene sine.
"Jeg har bestemt hvem som skal jobbe sammen." Sa Kristoffer. Jeg kunne virkelig føle på skuffelsen som de andre følte akkurat nå. Please, ikke jeg og Ole... Ikke jeg og Ole... Altså Ole er en super fyr, men tenk så kleint da.. Også var det jo Chris..
"ELENA OG KARIN" ...
"MONA OG KNUT"
"PETER OG DANIEL"
"EMMA OG SANDER" neineinei...
Nesten hele klassen hadde blitt ropt opp. To igjen..
"VERA OG OLE" Jeg lukket øynene. Tenkte på hva jeg skulle si og gjøre. Dette blir kleint. Jeg så forsiktig bort på Ole som satt to pulter til venstre for meg. Han så på meg. Smilte..
"Sett dere bort til partneren deres og finn ut hva dere skal jobbe med. Dette skal framføres for klassen om tre uker. Dere må nok jobbe med dette utenom skolen også." Sa Kristoffer. Flott. Fint. Perfekt. NOT.
"Så..." Var det eneste jeg fikk fram, etter at Ole kom bort med stolen sin og satte seg tvers overfor meg. Han smilte til meg. Jeg kjendte at jeg rødmet litt.
"Rødmer du?" Sa Ole flørtende og smålo. Nå rødmet jeg bare enda mer. Takk Ole. Nå smilte han enda bredere og flekket de perfekte, hvite tennene sine. Han var så fiiiin.
"Nei! Det gjør jeg ikke!" Svarte jeg liksom-sur. Men jeg klarte ikke å holde meg alvorlig. Jeg smilte og smålo.
"Jaja, som du vil. Hvilket tema vil du jobbe med?" Spurte han. Litt mer seriøs nå. Men han var forsatt sykt fin.
" Jeg vet ikke.. Hva syntes du om tidsepoken romantikken?" Spurte jeg, litt usikker.
"Ja, da blir det det." Sa han glad. Nå var jeg rimelig fornøyd med meg selv, og smilte selvsikkert.
"Men vi kan jo jobbe med prosjektet etter skolen i morgen.. Eller?" Spurte han usikkert.
"Ja, vi kan være hos meg. Mamma og Pappa er på forretningsreise, så da blir vi ikke forstyrret." Svarte jeg og smilte forsiktig.
"Flott. Gleder meg!" Sa han flørtende. Denne gangen var det helt tydelig at han flørtet. Han smilte selvsikkert til meg. Jeg rødmet. Igjen. Men Ole fikk ikke tid til å komme med en kommentar, for akkurat da ringte skoleklokken. Thank God. Jeg tok med meg bøkene og gikk fort i retning mot skapet mitt, for å finne sminken min.
"Snakkes da, partner in crime!" Ropte Ole etter meg.
_____________
Kommenter og vote! Setter stor pris på dere som leser. Tusen takk!
STAI LEGGENDO
Only One
Storie d'amoreJeg klarte ikke å puste skikkelig. Ansiktet mitt kokte av sinne. Tårene presset på. Hvordan kunne noen gjøre noe slikt? Jeg ville skrike, men kunne ikke. Jeg greidde ikke å røre meg. Jeg lente meg inn til veggen, og sank forsiktig ned. Tankene surre...