Alle tre var på rommet mitt, vi skulle finne kjole til i kveld. Klokka var snart syv, og festen startet klokka ni. Så Nelly hadde hastverk som vanlig. Mens jeg og Vanessa ertet henne, med å latet som at vi sov. Nelly tok tak i begge beina våre og rev oss ut av sengen.
«VI HAR DÅRLIG TID!!» Skrek Nelly. Ansiktet hennes var stramt, og det var tydlig at hun var sinna. Hun så på oss med et stramt blikk. Umulig å ikke le. Når eg prøvde å svare Nelly, var det eneste latter som kom ut. Vanessa lo så høyt at hun ble helt lilla i ansiktet. Vi greide faktisk ikke å stoppe og le. Det gikk vertfall over fem minutter før vi stoppet. Hadde puste problemer etter på. Det var alltid morsomt når Nelly stresset. Det var jo faktisk hele to timer til festen startet, og hun var allerede et nervevrak. Hun bare himmlet med øynene, og gikk bort til klesskapet igjen. Ingen av oss hadde funnet kjole. Eller Nelly var på saken, men vist hun skulle finne en kjole til meg så hadde sikkert hele kjolen vert gjennomsiktig, og ikke minst superkort. Så jeg tror jeg må ta den jobben selv.
«Åååå Hereguuud!» Sa Nelly kjempe høyt. Hun hoppet opp og ned, og klappet i hendene.
«Hva er det?» Sa jeg litt små irritert.
«Jeg har funnet den perfekte kjolen til deg, Vera!» Sa hun, og gliste.
«Ehhh, få se da ...» Sa jeg usikkert. Jeg var litt urolig på hva kjole hun hadde funnet til meg. Det var hvertfall en kort en. Nelly tok kjolen fra gulvet og holdt den opp framfor meg.
"Prøv den på" Sa Nelly ivrig. Må vel det.
«Wow.» Det var det eneste det jeg kunne si, når jeg stod framfor speilet. Kjolen var helt perfekt. Den var jo selvsagt litt gjennomsiktig. Men helt nydelig. Den var mørkeblå, og gjennomsiktig rett opp forbi magen. Jeg greide ikke å slutte å smile. Jeg må si at Nelly var flinkere enn jeg trodde
«Du elsker den.» Sa Nelly fornøyd.
«Jaaa!!..» Sa jeg, og klemte Nelly. Vi hoppet opp og ned og klappet i hendene.
Alle sprang rundt i huset. Vi stresset skikkelig. Det var ikke lenge til festen startet, og vi var allerede langt etter skjema. Jeg fant ikke bilnøkklene noen sted. Herregud, hvor kan de være?!
"Har du sett bilnøkk.." Før jeg rakk å si hele setningen, snubblet jeg i beina mine, å fallt ned hele trappa. Jeg så stjerner, og det eneste eg kjendte var homper under meg. Det kjentes ut som om jeg brakk rumpa. Hadde ikke forundret meg vis det faktisk skjedde. For den smerten jeg følte nå, kan ikke beskrives en gang.
"Ahhhuuu" Fikk jeg ut da jeg endelig hadde landet på gulvet.
Så så jeg Nelly og Vanessa. De så ertende på meg, med bilnøkkelen i handa, og braste ut i latter. Jeg fikk lyst til å skyte dem begge to. Men det fikk vente. For nå hadde vi en fest vi måtte nå.
Vi satte oss i bilen. Endelig. Vi som hadde stresset så sykt med å komme oss av gårde. Alt hadde gått fint helt til nå, uten om det lille fallet mitt, ehehe. Eller skal jeg heller si det store fallet mitt? Jeg hadde jo forsatt j**** vondt i rumpa. Jaja, nok om rumpeproblemet mitt. For nå var jeg, Nelly og Vanessa på vei til en av byens feteste fester! Faktisk gledet jeg meg som en gal. Hadde aldri trodd jeg skulle glede meg så mye som nå, men det gjorde jeg faktisk. Veldig.
"Når er vi fremme?" Sa Nelly utolmodigt. Jeg lurte på det samme, for jeg hadde ikke anelse på hvor vi var akkurat nå.
"Ehhh, Vanessa hvor er vi?" Det var hun som hadde kartet, og sa hvor vi skulle kjøre. Så jeg håpet virkelig hun hviste det. For jeg hadde ikke peiling. Tenk hvis vi ikke rekker festen. Da er alt ødelagt. Tenk alt vi går glipp av. Alle guttene.. Ahh! Nå begynner jeg å tenke som Nelly. Tror hun har komt inn i tankene mine. Jeg klarte ikke å slutte å tenke på festen.
"Det er fem minutter til vi er framme hos Chris." Sa Vanessa beroligende. Det var virkelig godt å høre. Vi hadde jo stresset i hele dag, men endelig kunne jeg slappe for første gang i dag.
--------------
Vi var framme hos Chris. Endelig. Etter den forferdelige lange bilturen. Det føltes jo ut som om vi ikke gikk på fram. Arrh!
"Woow, se det huset da!" Sa Nelly entusiastisk, og måpte. Jeg gjorde det samme. Huset var enormt. Faktisk det største huset jeg noensinne hadde sett og ikke minst det fineste! (Huset er på bildet)
Du kunne se lang vei at festen hadde startet. Vi var bare ti minutter forsen og det var allerede fullt av folk her. Både inne og ute. Det var til og med basseng utenfor. Sjokk. Det var helt fullt. Selvsagt. Vi måtte lete etter hovudinngangen. Det var sikkert over hundretusen dører i dette huset. Så det var ganske vansklig å finne døra, kan du si. Så Vanessa kom på at vi kunne spørre noen. Smart. Hvorfor kom jeg ikke på det? Jeg var vel forsatt litt sjokka over det nydelige huset, som jeg definitivt kunne blitt vant til.
"Unnskyld, vet du hvor hovudinngangen er?" Spørte jeg en gutt som så ut som han var et par år eldre enn oss. Han smilte hygglig til oss. Jeg kjendte at jeg ble litt rød i kinnene. Han var virkelig hot altså! Det hadde tydligvis Nelly også lagt merke til. For nå hadde hun tatt flørter blikket på. Jeg greide ikke å la være å smile av det. Det var typisk Nelly.
"Da var dere er heldige, for jeg bor faktisk her så jeg kan følge dere bort." Sa han med den mørke, fanastiske stemmen sin. Åå shitt! Det var først nå jeg la merke til det. Det var storebroren til Chris. Han var jo helt lik, bare litt større versjon.
"Hva heter dere da?" Spurde han nyskjerrig.
"Nelly"
"Vanessa"
"Vera"
Selvsagt skulle Nelly snakke først. Haha. Har aldri møtt noen som er mer ivrig en Nelly.
"Andreas" Sa han langsomt og sexy. Elsket navnet.
YOU ARE READING
Only One
RomanceJeg klarte ikke å puste skikkelig. Ansiktet mitt kokte av sinne. Tårene presset på. Hvordan kunne noen gjøre noe slikt? Jeg ville skrike, men kunne ikke. Jeg greidde ikke å røre meg. Jeg lente meg inn til veggen, og sank forsiktig ned. Tankene surre...
