Only One

10. En slags "kosekveld"

Jeg ville ikke snu meg. Jeg så virkelig ikke ut. Med olebrum pyjamas og sove sveis. Dette kunne ikke bli bedre! Hvorfor måtte Chris komme akkurat nå, når jeg så ut som enn vandrene zombie. Han kom alltid på et dårlig tidspunkt. Jeg ville egentlig løpe så langt bort som muligt, men det kunne jeg ikke. Ikke når han viste at det var meg som stod der. Så det eneste jeg måtte var å snu meg uansett hvordan jeg så ut. Det jeg gruet meg mest til var reaksjonen hans, når han ser meg. Den kan umulig være bra....

"Søtt antrekk, Olebrum." Sa Chris latter mildt. Jeg så at Chris så på antrekket mitt. Han smålo.

"Tusen takk! Jeg er skikkelig stolt over det!" Sa jeg sarkastisk.

"Det kan jeg skjønne..." Mumlet Chris. Det var tydelig at han fant dette ganske så morsomt. Ole lo. Jeg hadde ikke lagd merke til ham før nå. Jeg greidde ikke å la være å smile av den latteren. Sykt smittende latter.

"Hvorfor har ikke dere invitert oss til kosekvelden deres?" Sa Chris flørtene.

"Du kan ikke akkuratt kalle det en kosekveld." Skyndte Nelly seg å si.

"Dere har handlet godteri, og har på dere pysjamas, og ikke minst den såve sveisen. Dette kan nok kalles en kosekveld." Sa Chris ertende, og smilte lurt. Han skulte ned på antrekket til både meg og Nelly. Jeg lurte på når kommentaren om håret skulle komme.

Chris og Ole var på vei ut fra butikken, og da de åpnet døra ropte dei:

"Kom da! Dere vil vel ikke komme forsent til kosekvelden!" Hææ? Virkelig? Skulle vi ha kosekveld med dem...

----------------------------

"Hent litt popcorn til oss, Chris." Sa Ole.

"Det kan du bare drømme om."

"Kom igjen da." Sa jeg tryglende. Jeg hadde visst vært god til å overtale. For nå var han allerede på vei til kjøkkene og like etter hørte jeg mirkobølgeovnen startet.

Det var meg, Nelly, Chris og Ole som var hjemme hos Chris. Jeg elsket virkelig dette huset! Jeg og Ole satt ved siden av hverandre, i enden av sofaen. Han hadde armen, som nesten berørte den ene skulderen min, over sofaen. Ole var faktisk ganske så deilig han også. Og ikke minst supersnill.

Det så ut som Nelly kjedet seg litt. Eller veldig. Men for min del, var hun her med meg.

"Sånn, nå er popcornet ferdig." Sa Chris da han var halveis ut av døra, men da han så meg og Ole sitte der, sammen. Så jeg at han faktisk ble litt sjalu. Jeg så det på hele han. Det var tydelig. Eller var det bare noe jeg så for meg? At Chris var sjalu på meg var bare noe jeg aldri, noen sinne, hadde trodd kunne skje på virkeligheten. Men det gjorde det tydligvis.

"Jeg setter meg bort til Nelly jeg!" Sa Chris. Nå prøvde han å gjøre meg sjalu. Det så jeg. Han hadde skiftet ansikt utrykk nå. Han så faktisk litt sur ut. Men bare litt. Men jeg må innrømme at jeg virklig elsket den følelsen, at han ble sjalu på meg. Ikke noe å legge skjul på det akkuratt.

Det hadde gått en time av filmen. Nelly og Chris følgte så godt med at de ikke engang hørte at jeg og Ole lo engang. Jeg hadde ikke fått med meg noe av filmen. Ikke Ole heller. Han kilte meg på magen. Og jeg var så syykt kilen. Jeg mener det. Det er helt ekstremt. Jeg lå der å sprelte som en fisk på land. Det så sikkert helt sinnsykt dumt ut.

"Kan dere være så snill å holde kjeft." Sa Nelly, og det var tydlig at hun var irritert nå. Chris så bare bort på oss med et irritert ansiktsutrykk.

"Jada." Sa vi i kor. Begge smilte til hverandre. Han hadde henda sine rundt hoftene mine. Han satt på lårene mine, mens jeg lå på ryggen. Han smilte enda mer nå. Det var umulig å ikke smile tilbake. Han hadde det nydeligeste smilet.

"Øynene dine." Hvisket Ole. Ahh stemmen hans.

Jeg ble forvirret. Han lå tydligvis merke til det. For nå smilte han latter mildt og sa:

"Jeg mente selvsagt at du hadde fine øyner." Sa han, med den deilige stemmen, så lavt at bare jeg kunne høre det. Det var bare så sexy. Vi satte oss opp i sittende stilling igjen.

Filmen var tydeligvis ferdig, for nå var Nelly og Chris ute av transen.