Only One

5. Invitasjonen

Jeg så på klokken, Shittt!! Den var allerede blitt kvart over åtte. Det var bare et kvarter til skolen begynte. Jeg løpte til badet. Med en dongeribukse og en hettegenser i armene, som jeg bare hadde revet ut av skapet mitt. Jeg hadde ikke tid til å bry meg hva klær jeg skulle ha på meg en gang. Var ikke sikker på hva farge det var buksen en gang. Menmen, sånn er det å ha dårlig tid. Noe som alltid skjer med meg. Jeg fikk bakoversveis da jeg så meg selv i speilet. Jeg så rett og slett ut som et troll. Plaster over halve panna hadde jeg også, etter det som skjedde kvelden før. Flott. Vis noen hadde sett meg nå, hadde jeg død av pinlighet. Jeg måtte ha sminke på meg i dag, ellers kan jeg ikke vise meg offentlig. Jeg får bare komme ti minutter for sent, la gå.

----------------------

Jeg smelte igjen bildøren, og begynte å springe mot inngangen på skolen. «Pliiing» Hørte jeg i høgre baklomme. Mobilen. Chris. Hadde han ringt? The moment of thruth. Hadde han virkelig holdt det han sa? Det at han skulle ringe meg...

Da jeg tok opp mobilen var det ingen som hadde ringt, bare Vanessa som lurte på om hvor jeg var. Jeg var vel akkurat som alle de andre jentene som han hadde skuffet. Jeg kunne ikke la dette ødelegge dagen. Men egentlig hadde jeg lyst til å gå hjem å legge meg igjen, og I alle fall ikke møte «gjengen.»

Det var friminutt hvert øyeblikk. Jeg sminket meg litt lenger enn det jeg hadde beregnet. Typisk. Jeg måtte bare få sekken inn i klasse kommet. Jeg småløp bort til klasse kommet. Jeg åpnet døren, fort og bestemt. «WOOW!» Sa en stemme, kanskje bare en halv meter i fra meg. Det var Chris. Hvorfor skulle han dukke opp akkurat nå?!! HVORFOR?! Han smilte det irriterende og flørtende smilet, som var sååå typisk han. Av en eller annen grunn ble jeg bedre humør av det smilet. Det irriterte meg forferdelig mye.

«Sorry, jeg kunne ikke ringe deg. Hadde problemer hjemme.» sa han. Han virket litt trist. Innerst inne. Men skjulte det, med det fantastiske selvsikre smilet sitt.

Chris var virkelig forbanna fin, søt, nydelig, sexy. STOPP. Jeg kunne ikke drømme meg bort nå. Dette var sikkert bare en av hans berømte unnskyldninger som han sa til alle jenter.

 «Jeg var uansett opptatt i går, så det går bra altså.» sa jeg. Jeg hørte mer overlegen ut enn det jeg hadde tenkt. Men det gjorde ingenting, for det var sikkert ingen som hadde snakket til han på den måten før uansett. Og han fortjente å få høre det inniblant. Mer enn det også. Før Chris fikk tid til å svare kom Martin og Ole bort til han. Begge smilte sjarmerende til meg. Smelt.

«Hei. Vi har ikke hilst skikkelig. Martin.» Sa han. Med en stemme som var nesten prikk lik Ole sin. Selvsagt, nydelig.

«Hei. Vera.» Sa jeg tilbake, og hånd hilste på han. Ahhh! De sterke armen. Så sexy.

«Ja, Chris har fortalt mye om deg.» Sa Martin med en ertende tone, og skulte bort på Chris. Jeg så han rødmet. Han prøvde å skjule det. Og han var god, men ikke god nok.

«Haha, så søtt.» Sa jeg tilbake. Litt sarkastisk, men ertende.

Mens vi fire stod der å små pratet kjente jeg noen som skultet borti meg bakfra.

«Heeei.» Ropte nesten Nelly. Jeg måtte nesten holde latteren tilbake. Når jeg hadde fortalt det med lege vakta, og bilturen. Hadde Nelly fått sjokk. Sånn helt serøst, hun hadde tørna helt. Hun hadde hopa opp og ned. Og Selvsagt sa hun, at hun måtte hilse på de. Og det var akkurat det hun holdte på med nå.

«Hei!» Sa «gjengen» i kor. Nelly hadde jo den utringa toppen. Selvsagt var det der Martin og Chris hadde øynene. Men Ole så bare på meg, og himlet med øynene. Jeg gjorde det samme tilbake, og begge smålo. Jeg har hørt mye snakk om øynene til Ole. At de var de fineste de noen gang hadde sett. De blå øynene var umulig å ikke legge merke til. På en bra måtte da selvsagt. Vi stod der og smilte til hverandre. Det var et nydelig øyeblikk. Mens Nelly stod der med puppene halvveis ut av bh-en.  Hahah, typisk henne altsåå!

-----------------------------

Siste time satt, Jeg, Nelly og Vanessa og snakket om festen vi skulle i morgen. Nelly var så ivrig nå. Siden «Gjengen» Hadde invitert alle oss tre til festen deres. Jeg og Vanessa var ikke like ivrig, men det går ikke an å være like ivrig så Nelly. Jeg måtte le når jeg tenkte på det. Ikke noen av oss følget med i timen. Vi hadde en vikar, så hadde brydde ikke seg så mye om at vi snakket.

«Hva skal dere ha på dere på festen.» Sa Nelly muntert.

«Et skjørt og en løs magetop, tror jeg. Hva skal dere ha på dere da?» Spurte jeg Nelly og Vanessa. Nelly svarte fust, ja!

«Jeg skal en stram stroppeløs kjole. Den er grå da, men var døds pen!»

«Sjokk» Sa jeg og Vanessa i kor. Vi fniste.

«Vet ikke enda.» Sa Vanessa. Resten av timen satt jeg og Vanessa og hørte på Nelly. Såå gøøy (Merk sarkasmen). Det ringte. Endelig. Jeg småløp ut til gangen, bort til skapet. For å hente jakka. Då jeg hørte noen sa: Snakkes i måren på festen! Det var "gjengen."