Only One

11. En overraskelse

Jeg vil bare si, tusen takk til alle dere som kommenterer og voter. Setter stor pris på det! Det gir oss mye mer motivasjon til å skrive!

____________

Det var mandag. Starten på en ny uke. Jeg, Nelly og Vanessa møttes utenfor inngangen til skolen. Jeg og Nelly var kjempe spendte på hva Vanessa og Andreas hadde gjordt på i helgen. Så Nelly kom med icebreakeren:

"Ut med det, Vanessa! Hva som har skjedd?"

"Alt har gått kjempefint! Andreas er så herlig. Vi har funnet tonen da... Og han har hvertfall ikke lagd skjul på at han vil forsette å treffe meg." Svarte Vanessa. Glad. Hun var så glad. Det likte jeg.

"Æææh..! Så koselig!" Sa jeg litt for høyt.

"Noen som har funnet kjærleiken hvertfall!" Sa Nelly. Vi fniste.

"Hva har dere gjordt da?" Spurte hun og vi fortalte alt sammen. I detalj. Vanessa klarte ikke å stoppe å le av hendelsen i butikken. Hun kom til å mobbe oss for resten av livet. Haha.

Så gikk vi hver for oss. Vi hadde alle tre forskjellige timeplaner. Så vi skulle ikke samme veien. Vi hadde kun engelsk i lag, som var på tirsdager og fredager.

Jeg gikk mot skapet mitt for å hente mattebøker. Headsettet har godt plassert over ørene mine, med nesten fullt volum. Rock'n roll!!!

Jeg åpnet skapet og det falt en lapp ut og landet på gulvet rett fremfor føttene mine. Jeg kunne håndskriften herfra. Jeg tok den opp og leste.

"Hey, Søtah! Møt meg ved fotballbanen etter første time."

Det stod ingen avsender. Men jeg visste bare om to stykker som kunne ha skrevet dette. Chris eller Ole. Kanskje litt flaut at det var to kandidater, med tanke på at det burde kanskje bare være en..? Samme det. Nå ble jeg sykt nyskjerrig...

Gjennom hele norsktimen, tenkte jeg på hvem som hadde skrevet lappen. Jeg gruet meg litt også. Til hva som kom til å skje...

___________

Jeg var på vei bort mot fotballbanen. Jeg så en vellkledd gutt lene seg til en benk langt der borte. Jeg så ikke hven det var. Hvem av de var det?

Jeg kom nærmere og så etterhvert hvem det var. Det var ingen andre enn Chris. Hvem skulle trodd at han var typen til å skrive søte lapper? Ikke at Ole heller var det, men du skjønner poenget.

"Hey" Sa han. Han så virkelig fin ut i dag. Håret som var helt perfekt, klærne, kroppen hans...

Ops.. Jeg merket at jeg begynte å stirre noe veldig. Skjerp deg, Vera!

"Hei" Sa jeg usikkert. Jeg kjendte jeg ble litt varm i kinnene. Jeg dro hånden gjennom håret og så han i øynene. Han hadde virkelig fine øyner.. Grønne.. Nydelige...

"Så, blir du med å skulke resten av skoledagen?" Sa han flørtende. Jeg hadde aldri skulket før i hele mitt liv. Det har liksom ikke vært nødvendig. Okey da, jeg er kanskje litt englebarn. Man bare litt.

"Hvorfor det?" Spurte jeg. Jeg så spørrende på han.

"For jeg skal ta deg med på piknik, vel!" Sa han fornøyd. Seriøst? Var han såå romantisk også? Dette blir bare bedre og bedre!

"Jeg må bare tanke litt på det... Ja. Selvsagt bli jeg med!" Sa jeg entusiastisk. Chris var virkelig noe å samle på. Selvom han noen ganger kunne være litt duchebag. Eller veldig duchebag. Men når det er sagt, så er han virkelig en godklump innerst inne.

"Supert! Kom med meg!" Sa han fornøyd og rakk ut handa. Jeg tok den og vi flettet fingrene sammen. For en gentleman han var assa...

Vi gikk i 10 minutter. Snakket om alt og ingenting, til vi var ved parken.

Wow! Dette gikk over all forventning. Det var kjempe fint! Det var tepper, puter, mat, drikke...

"Wow" var det eneste jeg fikk ut.

"Alt for deg, søtah" Sa han stolt.

____________

<3 Håper dere liker det!