Only One

4. Biltur

Da vi kom ut på parkeringsplassen, sto Martin (se bilde) der og ventet på oss med bilen sin. Mercedes selvsagt. Ole satte seg fremme, så jeg antok at jeg og Chris skulle sitte sammen i baksetet. Martin startet bilen sin og skrudde på litt lav musikk. Ironisk nok var det stay with me av Sam Smith på radioen. Flaut. Både Ole og Chris smålo. Martin smilte. Han hadde virkelig et like fint smil som jentene i klassen min beskrev det. Om ikke finere. Smelt.

«Elsker denne sangen!» sa jeg sarkastisk. Joda, den var fin. Men med tanke på hendelsen min, ble jeg helt ærlig flau når jeg hørte sangen. Kjempeflau. Chris så på meg og smilte lattermildt. Han var så nydelig.

Det var stille i bilen et par minutter. Men det ble ikke kleint av den grunn. Jeg kunne virkelig ikke tro at «gjengen» kjørte meg hjem. Vanessa og Nelly kom til å freake helt ut når jeg forteller det.

«Hey! Kan jeg låne mobiltelefonen din? Jeg skal ringe noen» spurte Chris meg helt uten videre.

«Har ikke du mobil selv?» Spurte jeg.

«Nei...» svarte han litt nølende. Jeg ga han mobilen min. Han smilte. Jeg smilte nølene tilbake. Lurte på hvem han skulle ringe? En kjæreste? Han tastet inn et nummer. Plutselig ringte det i en telefon. Hva? Det kom i fra Chris sin bukselomme. Han la på og ga meg mobilen min tilbake. Jeg så forvirret på han.

«Takk for nummeret ditt» sa han. Wow, den var nice. Ville Chris ha nummeret mitt? Jeg kunne virkelig ikke tro dette.

«Tulling» sa jeg, med et lite hint av flørting. Jeg dultet til han i skulderen. Han smilte. Ole og Martin smålo av oss. «Gjengen» var virkelig ikke så verst. De var egentlig ganske snille. Og søte, nydelige, herlige, deilige... Ja. Nå må jeg ikke drømme meg altfor langt bort her.

Etter noen minutter, med snakking, var vi fremme ved huset mitt. Jeg åpnet døra og hadde kun noen få meter fra huset mitt. Rett før jeg skulle til å smelle igjen døra, sa Chris:

«Jeg ringer deg senere, søtah.» Jeg kjente jeg ble helt illrød i ansiktet. Heldigvis var det blitt ganske mørkt ute, så han så ikke ansiktet mitt bli helt rød som en tomat. Jeg vet ikke helt hvorfor. Kanskje fordi han kalte meg søta? Men jeg var utrolig glad for det da. Han var så søt.

«Okey dokey!» Sa jeg, uten å egentlig tenke over det. Så smelte igjen døren etter meg og småløp bort til huset. Okey dokey? Sa jeg virkelig det? Jeg er så dum. Jeg må begynne å tenke litt før jeg snakker.

------------

Da jeg kom inn døren til huset mitt, så jeg på klokka. Den var ti på kvelden. Jeg gikk rett bort til kjøleskapet og fant meg noe godt å spise. Pizza fra i går. Nam! Etter å ha varmet pizzastykket i mikrobølgeovnen, satt jeg meg i sofaen og så på Pretty little liars.

Etter episoden var ferdig, gikk jeg for å legge meg. Jeg gikk inn på badet og pusset tennene, renset ansiktet og til slutt tok jeg på meg pysjamas. Så gikk jeg inn på rommet og la meg i den sykt myke senga mi. Jeg tenkte på alt som hadde skjedd i dag. Det var nesten litt uvirkelig. Det var Chris, som ville ha nummeret mitt og sa han skulle ringe meg. Jeg følte meg så glad. Men når var det egentlig han hadde tenkt å ringe meg? Før jeg fikk tid til å tenke mer på det, sovnet jeg.