15. Følelser

103 6 2
                                    


Sorry for den ekstremt lange pausen vi har hatt, men nå er vi tilbake med ny motivasjon og det skal bli bedre enn noen sinne! Håper dere vil legge igjen votes og kommentarer, det gir oss sykt mye motivasjon!<3 enjoy!

"Du var da sulten."

Chris.

Jeg hadde akkurat tatt en slurk av is-teen. Litt dårlig tidspunkt, for nå begynte jeg å hoste og harke som bare det. Chris små lo. Filmen hadde akkurat startet, for jeg fikk noen stygge blikk mot meg, kan du si.

"Går det bra eller?" Sa Vanessa og Nelly i kor. 

"J-jj-ja, det g-går fint!" Jeg fikk så vidt frem ordene. Etter all hostinga.

Chris og Ole fikk latterkrampe, og nå var det de som fikk de stygge blikkene rettet mot seg. Som fortjent! Når de så dette, stoppet de fort opp. Men jeg bare visste at de gliste som en gal. Jeg så bort og sa:

"Hallo. Oppfør dere" sa jeg og flirte litt. Begge to tok seg til brystet og latet som om de ble fornærmet.

"Ohh ma gaaad, lizzom!" Sa Ole på en barnslig måte. Han smilte stort. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Han hadde et nyydelig smil. Perfekt.

Jeg smilte lett, og så bort på filmen igjen.  De skulle ikke ødelegge for meg nå. Ikke når VERDENS beste film var på skjermen! Haha.

_____
Vi var allerede en time ut i filmen. Jeg hadde hånda mi på armlenet. Plutselig kjente jeg fingrene til Chris flette seg forsiktig sammen med mine. Jeg fikk pusteproblemer, for selv om jeg hadde vert med han ganske mye var jeg fortsatt like nervøs hver gang. Jeg så bort på han. Selvsagt smilte han. Det perfekte smilet noen sinne. Jeg smilte beskjedent tilbake! Han visste nøyaktig hvordan han skulle behandle en jente. Smelt! Men når jeg så på han, så jeg også et trist blikk fra Ole i sidesynet. Jeg kjente ett stikk i magen av dårlig samvittighet. Vi var jo bare venner da, men det føltes på en eller annen rar måte som om jeg sviktet ham.
Jeg så bort på filmen igjen, med en litt dårlig følelse inni meg.

Etter noen minutter fikk jeg en rar følelse og kikket bort mot Chris og Ole.
Ole sin stol var tom. Hvor var han? Jeg så opp på Chris.

"Jeg bare går på do jeg." sa jeg fort og han slapp taket i handa mi.

"Okey." Svarte han og smilte usikker. Wow. Chris usikker. Det var et uvanlig syn.

Jeg skyndet meg ut døra fra kinosalen. Jeg så meg rundt i gangen. Ingen Ole å se. Jeg gikk å satte meg på en stol og ventet. Hvorfor jeg gjorde det, vet jeg faktisk ikke. Jeg hadde fortsatt den rare følelsen. Men vi er jo bare venner, ikke sant? Men uansett hadde jeg litt dårlig samvittighet ovenfor han.

Jeg så Ole komme ut ifra toalettet. Han hadde tydeligvis ikke forventet at jeg satt her. 10 meter borte fra han, for da han la merke til meg tørket han øynene fort med genseren og gikk bort til meg og satte seg. Jeg gikk rett på sak.

"Okey, hva er galt?" Sa jeg bestemt og så rett på han. Han så trist bort på meg og klarte ikke å si noe med en gang. Han bare så på meg med tårefylte øyner.
Jeg følte meg tøff og tok forsiktig tak i den ene handa hans i mine. Av en eller annen rar grunn, føltes det rett.

"Fortell meg" sa jeg medfølende. Det var en slags spenning mellom oss.

"Jeg bare klarer ikke..." Sa han. Jeg så at han strevde med å få fram ordene.

"Hva klarer du ikke?" Spurte jeg. Jeg kjente hjertet mitt dunke fortere. Jeg ble nervøs, for hva han kom til å si.

"Jeg bare klarer ikke å se dere sammen.... Jeg.. Jeg har fått følelser for deg, Vera. Og jeg klarer ikke å se deg med noen andre."
Jeg visste ærlig talt ikke helt hva jeg følte. Men det var jo Chris, var det ikke?

__
Håper dere kan tilgi oss for det lange fraværet! Gjerne kommenter. Vi tåler både ros og kritikk!






***

Вы достигли последнюю опубликованную часть.

⏰ Недавно обновлено: Dec 07, 2015 ⏰

Добавте эту историю в библиотеку и получите уведомление, когда следующия часть будет доступна!

Only OneМесто, где живут истории. Откройте их для себя