Sorry for sen oppdatering, men bedre sent en aldri... :D
-------------------------------------------------
Det var nydelig der vi satt. Helt alene, og så utover den fine utsikten. Heldigvis for oss var det fint vær. Hadde aldri trodd Chris var typen til å gå på piknik, men jeg hadde hvist tatt grundig feil. For her satt vi og hadde an slags date. Det var tydeligvis mye jeg ikke viste om Chris. For dette her var overraskende.
"Mer iste?" Spurte han. Gentleman var han virkelig altså.
"Ja, takk."
Jeg kunne forsatt ikke tro at jeg var på piknik med Chris. Jeg måtte klype meg selv i armen, bare for å være sikker på at dette ikke var en slags drøm. Lucky me. Ikke en drøm.
Men det jeg ikke skjønte helt var hvorfor han valgte å gå på date med akkurat meg.. Han kunne valgt hvem han ville, og overraskende nok ble det meg. For å være helt ærlig hadde jeg aldri trodd at han skulle velge meg til noe date. Ehhh.. Jeg mener.. Ikke akkurat en date. Men.. Bare glem det!
"Hvorfor akkurat meg?" Sa jeg uten å være klar over at jeg sa det høyt. Som vanlig. Snakker før jeg tenker... jaja.
Han ble stille et øyeblikk. Så ut som om han tenkte litt.
"Fordi.. Det er bare noe ved deg." Han sa det så underlig og romantisk, at smilet kom automatisk. Han så bort på meg, og smilte. Det smilet...
Før jeg rakk å si noe mer, hørte jeg en lyd. Det var mobiltelefonen til Chris som ringte. Da jeg hørte hva sang han hadde til ringetone, lignet jeg sikkert en tomat. Flaut. Den sangen kjendte jeg så altfor godt. Stay with me av Sam Smith. Ahhr! Så typisk han. Den vitsen går vist aldri ut på dato. Uheldigvis for meg...
Chris lo enda mer da han så ansiktsuttrykket mitt. Han måtte trekke pusten dypt mange ganger før han fikk svare i telefonen. Jeg hørte at det var Ole han snakket med. Brått fikk jeg dårlig samvitighet. Hvorfor fikk jeg det? For å være helt ærlig, er jeg ikke helt sikker på det selv. Kanskje fordi jeg var her med Chris og ikke Ole?...
"Hva var det?" Sa jeg litt for tidelig. Ole hadde vist hørt det var meg. For nå var Chris i full gang med å fortelle.
"Ja, det er henne. Vi er på date akkuratt nå." Sa han ganske så stolt.
Date.. Så dette var en date!
Jeg kjendte at jeg rødmet. Chris bare smålo og snakket videre med Ole i telefonen.
"Ja.. Hun rødmer nå. Haha!" Sa han ertende og så lurt bort på meg. Dette måtte jeg gjøre noe med.
Jeg tok sats. Hopet på han, og i luften fanget jeg telefonen hans. Jeg følte meg skikklig god. Karate kid next. Han prøvde å strekke seg etter meg, men jeg var for sterk. Ja.. Jeg liker å tro det hvertfall. Hihi.
"Jeg rødmet ikke!" Sa jeg bestemt. Tror ikke det var mye hverftall... Håpet ikke det.
Jeg hadde forsatt overgrepet.
Da jeg sa det. Brast han ut i latter. Jeg ble faktisk litt små irritert. Derfor prøvde jeg å vri hardere om armene hans. Men det gjorde sikkert vondere for meg en for han, men det var vert eit forsøk. Men før jeg fikk vri hardere, hørte jeg en stemme bak meg som sa:
"Ikke i en offentlig park da dere..." Stemmen var lett å kjenne igjen. Andreas.
Jeg løsnet taket om Chris og satt meg på rumpa igjen. Jeg ble ganske så flau kan du si. Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Da jeg løftet blikket så jeg rett opp på Andreas. Like kjekk som alltid. Mørkt kort hår, og ikke minst krystallblå øyner. Smelt. Smilet hans var helt magisk. Skjønner hvorfor Vanessa hadde falt pladask for han. Eye-candy altså!
"Morsomt." Sa Chris sarkastisk.
"Skal ikke dere egentlig være på skolen nå?" Spurte Andreas og så mistenksomt på oss.
"Jo, men ehh..."
"Vi hadde en fri time." skyndet Chris seg å si. Fhuu!
"Jaja, får håpe det. Men jeg får komme meg videre. Skal hente Vanessa på skolen snart." Andreas smilte da han sa det siste. Søøt! Jeg blunket og smilte lurt til han, da smilte han bare enda mer.
----------------------------
Jeg og Chris var hos meg. Vi hadde lagt oss godt til rette. Jeg lå strekk ut på den ene halvdelen av sofaen og Chirs hadde erobret den andre. Sofaen var ganske liten da. Akkurat plass til meg og Chris. Mamma og pappa var heldigvis ikke hjemme. De var på reise i en dag til. Vi hadde hvert vårt pizza stykke, og coca cola selvsagt. Tihi.. Beste pizza eveer! Grandiosa.
"Hva film skal vi se?" spurte Chris meg, mens han dyttet borti meg med skulderen.
"Bare velg du, Men ikke en skytefilm." Jeg kunne virkelig ikke fordra skytefilmer. Jeg var mer komedie typen.
Chris sukket og himmlet med øynene, og til slutt sa han:
"Da blir det komedie." Yeehh!
"22 jump street." Ropte jeg for full hals, og holdt begge armene opp i lufta.
STAI LEGGENDO
Only One
Storie d'amoreJeg klarte ikke å puste skikkelig. Ansiktet mitt kokte av sinne. Tårene presset på. Hvordan kunne noen gjøre noe slikt? Jeg ville skrike, men kunne ikke. Jeg greidde ikke å røre meg. Jeg lente meg inn til veggen, og sank forsiktig ned. Tankene surre...
