"Clarissa, kan jeg få snakke med deg?" Ropte Veronica fra etasjen over. Det var endelig helg og Veronica hjalp en av de snobbete vennene hennes og planlegge en eller annen fest. Jeg småløp opp trappen og inn på Veronica sitt kontor. Jeg åpnet døra og så Veronica sitte og nippe elegant av kaffekoppen sin mens det lå masse ark og bilder på gulvet. Vedsiden av henne satt en platinablond dame med knallrøde lepper og en svart koffert som sto lent inntil stolen hun satt på, blikket hennes var alvorlig men hun presset fram et kritthvit smil da jeg åpnet døren. "Octavia skal ha en sammenkomst, siden hun har lansert den nye høstkolleksjonen i dag, og vi lurte på om du kunne tenkt deg Octavia sin sønn." Veronica kremtet. "Kunne ledsage deg til denne eventen." Hun snakket formelt og smilte høytidelig til meg. "En date?" Sa jeg usikkert og beit meg i leppen. Octavia og Veronica vekslet blikk før Veronica nikket svakt. "Hmmmm, okei. Når?" Veronica så kjapt på et av de mange arkene som lå rundt om på gulvet. "Klokken 18.00 presist tirsdags kveld." Jeg så kjapt bort på Octavia før jeg så tilbake på Veronica. "Jeg er med."
"Xavier?" Roper Veronica fra ballsalen. Jeg vet, de har en egen ballsal. Kult, ikke sant? "Hva er det mamma?" Xavier kommer inn og smiler stort til moren sin. "Kunne du tenkt deg å lære Clarissa noen grunnleggende dansesteg?" Jeg rødmet svakt, skulle jeg danse med min bestevenns kjæreste? Sært. Xavier kom bort til meg, han tok armen min rundt nakken hans og plasserte sine egene hender rundt midjen min. Veronica startet en ballade og Xavier prøvde forsiktig og gjøre noen lette bevegelser, men selvfølgelig trampet jeg han på foten. Han snurret meg rundt og jeg klarte og ikke falle. Vi beveget oss to steg framover og så to steg bakover, innimellom snurret han meg rundt. Det gjorde vi en stund før jeg tror han byttet dansestil eller noe, Veronica skiftet iallfall musikk. Etter sikkert en time kjente jeg at føttene mine verket. "Bravo!" Veronica stoppet musikken og trippet til meg på de høyehælene sine. "Bra jobbet! Husk imorgen skal vi kjøpe en kjole du kan bruke." Veronica hvinte og gidde meg en rask klem før hun trippet ut av rommet. "Du blir vant til det." Xavier gliste til meg før han gidde meg en klem og gikk.
"Herregud! Du er så heldig!" Smilte Amanda til meg, vi hadde begynt å henge mere sammen og siden Christie som regel allerede hadde planer med Xavier hadde jeg masse tid. Vi var på vei til kantina, og vi hadde avtalt og sitte sammen. "Clair!" Christies lyse stemme ropte på meg fra den andre siden av kantina. Hun satt vedsiden av Xavier og Adam, det var egentlig der jeg satt men forandring er vel bra av og til. Jeg og Amanda gikk bort til bordet og jeg satte meg vedsiden av Christie. "Hvem er du?" Christie løftet blikket og så på Amanda, man kunne høre fiendtligheten i stemmen hennes. "Dette er Amanda, venninnen min." Smilte jeg og tok fram matpakken fra sekken. Marcus satt på andre siden av bordet og sendte meg et lite smil, jeg gjengjeldte smilet og rødmet. Han var så pen, og øynene hans de bare glinset og sjarmerte meg i senk. Skulle ønske han bare ville kommet bort til meg og lagt armen sin rundt meg, stirret inn i øynene mine og plantet et kyss på leppene mine. "Halo? Clair?" Jeg ristet bort tankene om Marcus og så spørrende på Christie. "Ikke sant det blir gøy?" Christie tok fram sminkepungen sin og startet å rote oppi den. "Du vet, motegallaen." Fniste hun og fant frem et lite lommespeil og en maskara. "Skal du?" Spurte jeg overrasket. Det var det ingen som hadde fortalt meg "Selvfølgelig dumma, hvem ellers skal Xavier gå med?" lo hun og startet å ta på seg maskaraen. Marcus reiste seg plutselig opp og begynte å gå mot oss. "Clair? Kan jeg snakke med deg?" Spurte han nervøst og klødde seg i nakken. Jeg kjente alle ved bordet snudde seg og så på oss. "Selvfølgelig." Smilte jeg og reiste meg opp. Han tok hånden min og leide meg ut av kantina.
Haha jeg slutter her for å gjøre det litt spennende🌚✌️kommenter og vote hvis dere vil at jeg skal poste neste del
YOU ARE READING
Playing with the wrong guy
Teen FictionClarissa er sytten år, moren hennes er blitt syk og faren har forlatt dem for lenge siden, derfor skal Claire flytte til noen fjerne slektninger hun aldri har møtt. ––––––––––––––––––––––––––––––––––––– "Drittsekk, hold deg borte fra meg!" Hylte jeg...