Om noen dager var det høstferie. Jeg skulle tilbake til Frankrike og bo hos gammeltanten min. Om noen dager skulle jeg få møte moren min.
•
"Jeg kommer til å savne deg sykt når du drar." Andre time var endelig ferdig. Carmen og jeg tuslet i gangene.
Christie, som jeg ikke hadde sett på evigheter kom springende mot meg.
"Jeg er så lei for det." Hun stoppet opp rett foran oss.
"Hva mener du?" Spurte jeg forvirret.
"Jeg skulle skjønt du aldri ville sagt til Xavier at jeg var utro." Hun hadde tårer i øynene.
Carmen som tydeligvis følte seg utilpass unnskyldte seg om at hun måtte rekke neste time og sprang bort.
•
Nå visste alle det.
Amanda hadde gått over streken.
Det var hennes brev.
Hun hadde spionert på oss.
Hvorfor?
For å skaffe seg en venninne.
Og for å ta fra meg en.
Hvordan visste jeg det?
Sladderbloggen.
•
Jeg og Christie hadde skværet opp, og hun hadde sagt unnskyld for alt hun hadde gjort.
Hun hadde til og med beklaget til Carmen for det som skjedde på festen med henne og Xavier.
Amanda og Carmen var ikke venner lengere.
Var jeg og Christie venner? Vetta.
•
Siste time begynte snart, vi skulle få karakter på biografien i engelsken. Jeg hadde ikke fått skrevet noe egentlig. Men jeg hadde beskrevet ansiktet hans på minst to sider, og jeg hadde stalket han på fb. Også hadde jeg vel kanskje funnet på litt også...
•
"Så du synes jeg har mye muskler?" Caine hadde tatt fra meg boka mi.
Jeg rødmet, kleint.
"Gi meg den tilbake." Ba jeg og hoppet etter han.
"Jeg har forresten bare en hund." Han leste videre.
"Hvordan skulle jeg vite? Du samarbeidet ikke akkurat." Jeg snappet arket tilbake.
"Det skulle du vel ønsket Bambi."
"Du får ikke ødelegge dagen min, det var du som fikk en treer." Jeg så fornøyd på min femmer.
"Lekser er for sånne som deg."
"Sånne som meg?"
"Sånne som må jobbe for fremtiden sin."
"Så du mener vanlige folk?"
"Du er alt annet en vanlig Bambi."
•
Forresten var Marcus og Amanda sammen igjen.
Ja jeg vet.
Drittsekk.
"Vi ses imorgen." Jeg klemte Amanda, så gikk jeg mot parkeringsplassen der jeg skulle møte guttene.
•
"Livet ditt er sykt dramatisk." Adam satt vedsiden av meg i sofaen.
"Det er ikke akkurat sånn at dere hjalp meg så mye."
"Det er jo det man har venninner til." Mumlet han og skrudde ned lyden på tven.
"Takk for støtten." Sa jeg sarkastisk.
Jeg reiste meg opp fra sofaen, og gikk opp trappen.
•
"Kan jeg komme over?" Jeg hadde ringt Carmen, for jeg kjedet meg syyyykt.
"Det passer ikke så bra nå."
Jeg sukket, hva skulle jeg gjøre nå?
"Okei, hade."
"Hade."
•
Sorry for kjedelig, kort og dårlig del😁 neste del blir mye bedre lover😂
ŞİMDİ OKUDUĞUN
Playing with the wrong guy
Genç KurguClarissa er sytten år, moren hennes er blitt syk og faren har forlatt dem for lenge siden, derfor skal Claire flytte til noen fjerne slektninger hun aldri har møtt. ––––––––––––––––––––––––––––––––––––– "Drittsekk, hold deg borte fra meg!" Hylte jeg...
