Playing with the wrong guy

Del 13

"Kan vi ikke bare henge i byen?" Tryglet jeg, shopping i denne varmen fristet ikke særlig og helt ærlig hadde jeg ikke mye penger og shoppe for. Christie stønnet men ga seg til slutt. "Javell." Yey! "Oki, vi drar etter frokost." Gliste jeg. Vi hadde fridagen idag og vi kunne gjøre akkurat det vi ville, så lenge vi var tilbake til klokken seks. Jeg tok på meg en svart shorts og en hvit magetopp som det sto "Hipster." Skrevet med svart på, så tok jeg en kortermet dongerijakke med militærmønster. Jeg børstet håret og satte det opp i en høy hestehale. Christie hadde på seg en hvit sommerkjole med et brunt belte, håret hadde hun i en fiskeflette, skulle ønske vi kunne bytte utseende. Jeg var sykt misunnelig på den solbrune huden som gjorde at kjolen passet perfekt til henne, hvis jeg hadde gått med den hadde jeg sett ut som et spøkelse.

Vi satt ute på en koselig cafe vedsiden av en fin liten park. Vi ventet på smoothiene vi hadde bestilt. Damn, det var en kjempe hot gutt i parken. Han var med en kompis så det ut som, og kompisen var nydelig ham også. "Se der borte." Hvisket jeg til Christie og så bort på guttene. "Clair! Jeg er sammen med Xavier." Ropte hun og flirte. "Vi kan vel fortsatt snakke med dem." Mumlet jeg. Han ene så bort på meg og jeg vinket smått til han og smilte. Han dyttet bort i kompisen og nikket mot oss. "De kommer." Gliste jeg til Christie, og jeg hadde rett. To minutter etterpå kom guttene og satte seg med oss. "Hei." Smilte jeg, det samme gjorde Christie. "Hey." Han som satt nærmest meg, og han jeg syntes var kjekkest så selvfølgelig på Christie og gidde henne et sykt sjarmerende smil. Urettferdig, hun har jo til og med kjæreste. "Så, hva heter dere?" Spurte Christie. "Jeg er Ryan." Han som satt nærmest meg rakte opp handa. "Eric." Sa han andre. "Jeg er Christie." Sa Christie og smilte søtt. "Clarissa her, men vennene mine kaller meg Clair." Sa jeg og smilte til guttene. "Så, kan jeg kalle deg Clair?" Spurte Ryan og smilte et FYFAENSÅKJEKK smil. "Håper du kan etter idag." Fniste jeg og dro håret bak øret. Bra sagt Clair, stolt av meg. "En Bringebær smoothie og en tropisk?" Servitøren kom med et brett. Jeg strekte meg etter tropisk og servitøren skjønte greia og gidde meg den. "Takk." Mumlet jeg. Servitøren så ut som hun kanskje var litt eldre enn meg og Christie, hun fanget guttenes blikk og smilte. "Ryan, Eric. Så hyggelig å se dere igjen." Sa hun spydig. Jeg så sjokkert på guttene. Servitøren gikk sin vei, og helt ærlig. Det så ut som guttene stirret på rumpen hennes. Christie kremtet og fikk oppmerksomheten deres. "Eks?" Spurte jeg og nikket mot servitøren. "Noe sånt ja." Mumlet Ryan og rødmet. Sjokk. "Vi har aldri sett dere her før. Akkurat flyttet?" Spurte Eric. "Vi er egentlig her på leirskole." Smilte jeg og prøvde og bite meg sexy i leppen, men eh, det gikk ikke så bra. "Kult." Sa Eric.

Etter vi hadde snakket en stund spurte guttene om vi ville være med til guttene. Vi sa selvfølgelig ja, fordi de var kjempe pene. Heh.

"Kan jeg få et glass vann?" Spurte jeg. Leiligheten til Ryan og Eric var liksom supermoderne og var kjempe stor. Vi hadde settet oss godt til rette i kjellerstua. "Ja seff." Eric spratt opp og viste meg kjøkkenet. "Takk." Smilte jeg mens han helte vann i et glass til meg. Jeg drakk opp alt vannet og satt det tilbake på benken. "Fin leilighet." Smilte jeg. Dumt sagt, han visste vel selv at den var pen. "Takk." Gliste han og så utover kjøkkenet. Vi sto i stillhet en stund før han begynte og snakke. "Clarissa?" Jeg snudde meg mot han og blikkene våre møttes, han lente seg mot meg. "Kanskje vi burde gå ned igjen." Kremtet jeg og snudde meg bort fra ham. Uansett hvor rik og kjekk han var måtte jeg være realistisk, vi bodde ikke engang i samme by, han var så pen at han kom så til og dumpe meg for noen penere uansett. Eric rødmet og trakk seg unna. "Ja god ide." Mumlet han og klødde seg i nakken. Vi gikk ned trappa og inn i kjellerstua. "Christie?" Utbrøt jeg. Der satt hun i sofaen og kysset med Ryan, hva faen skjedde med Xavier? De trakk seg fort fra hverandre. "På tide at vi går." Mumlet jeg og trakk henne med meg ut av sofaen. Christie gikk med hodet senket og var helt rød i trynet.

I drosjen hjem satt vi i stillhet før Christie startet og gråte. "Ikke fortell Xavier." Hulket hun, tårene ødela maskaraen hennes. "Neida." Mumlet jeg og trøstet henne.

Faen hva hadde skjedd nå? Altfor mye.