Playing with the wrong guy

Del 9

"Du vet det der med moren min sin sammenkomst?" Spurte Marcus. Jeg så spørrende på han før det gikk opp for meg, Octavia var moren hans. "Er moren din Octavia?" Spurte jeg usikkert, Marcus nikket. "Visste du ikke det?" Jeg ristet på hodet, det hadde vært fint å vite. "Vel, du trenger ikke å gå med meg. Jeg er ganske sikker på at du heller vil gå med noen andre." Han rettet litt på sveisen og så på meg. "Har du avtalt og gå med noen andre?" Spurte jeg, helt ærlig ville jeg ikke gå med noen andre enn han, min drømmgutt som selvfølgelig ikke hadde noen interesse å være med meg hvis det ikke var nødvendig. "Eh, jeg og Amanda er sammen igjen." Kremtet han og rødmet. "Du kødder." Sier jeg sint og jeg kjenner skuffelsen brer over meg. Ikke Amanda vennen min? Hun så oss sammen på dansen, hvorfor kunne hun ikke være med søte snille Nick? Kunne hun bare ikke la meg være forelsket uten denne skuffelsen? "Clair? Er du ok?" Marcus så overrasket på meg. Jeg beit meg i leppen og sendte han et stygt blikk før jeg snudde meg for å gå. "Kom igjen, Clair! Vi kan jo være venner, ikke bli sur." Han ropte etter meg, ikke faen om jeg skulle bry meg, ikke om han. Jeg startet å gå mot skapet mitt da jeg kom på at jeg hadde glemt ryggsekken og mobilen min i kantina. "Helvete." Mumlet jeg lavt og la på sprang til kantina. Jeg åpnet døren og ALLE så på meg, Adam, Xavier og Jacob kom mot meg og gidde meg en trøstende klem. "Han var ikke verdt det." Mumlet de. "Hvordan i svarte vet dere det?" Ropte jeg surt. "Nettsiden." Kremtet Xavier og så medfølende på meg. "Du, Clair. Jeg mente ikke å.." Amanda gikk hånd i hånd med Marcus, jeg klarte ikke la vær og stirre. "Vi, jeg. Det bare skjedde, unnskyld." Amanda trakk handen raskt til seg og rødmet. "Du skulle liksom være vennen min." Jeg sukket og begravde ansiktet mitt ned i Adam og startet å gråte. "Unnskyld." Sa Amanda og sendte meg et unnskyldende blikk før hun gikk.

"Her, ta mere." Adam rakte meg enda en boks med iskrem. Siden Christie hadde planer med Xavier og jeg hadde ikke tenkt å spise iskrem med Amanda så satt jeg og Adam iført pyjamas og så på Titanic med MASSE is. Det var kanskje litt overdrevent men jeg hadde blitt ydmyket foran hele skolen og jeg hadde mistet to venner så ja, iskrem må man ha. "Clair? Jeg har funnet den perfekte kjolen til deg!" Hvinte Veronica, hun hadde akkurat kommet inn døra med en pose. "Jeg skal ikke." Protestere jeg og trakk dyna lengere opp. "Selvfølgelig skal du vel det." Sa Veronica og kom bort til meg. Adam bladde fram "nyheten" om meg på sladderbloggen og Veronica sukket. "La meg ringe Octavia." Hun reiste seg opp og gikk opp trappa. Adam startet filmen igjen og jeg fikk stappet i meg enda mere is.

"Du og Marcus skal fortsatt gå sammen." Veronica kom ned trappen. "Nei." Sa jeg bestemt og så hardt i veggen. "Du har allerede takket ja. Kom igjen, nå må vi få ordnet." Veronica stoppet opp. "Dette." Jeg sukket og la meg under dyna.

"Du ser pen ut." Veronica smiler og går mot Marcus og Octavia. "Du ser nydelig ut." Smiler Octavia og nikker mot meg. "Takk." Smiler jeg kleint til Octavia. "La oss ta en drink." Octavia tar med seg Veronica, det betyr at jeg og Marcus er alene. Kleint. " unnskyld for det tidligere i dag." Marcus biter seg i underleppa og gir meg et skjevt smil. "Er kjæresten din sur for at hun ikke fikk komme?" Sa jeg bitchy og stirret stygt på det nydelige ansiktet hans. "En drink?" Marcus drar meg bort til baren og ventet ikke engang på svaret mitt. "To shots." Sa han til bartenderen. "Jeg er ikke gammel nok." Sa jeg og la armene i kors. "Ikke jeg heller." Blunket han. Resten av kvelden satt vi med baren og drakk. Jeg drakk selvfølgelig ikke så mye, eller jeg husker ikke. Vanskelig å si, gøy hadde vi det nu. Alle bekymringene mine forsvant. Jeg skulle reise meg for å gå men da snublet jeg og hadde falt, men han tok meg imot.