Playing with the wrong guy

Del 12

Han var perfekt, gutten som ikke likte meg. Marcus. Marcus. Marcus. Vi satt ovenfor hverandre ved frokostbordet, jeg klarte ikke la vær og stirre på de pene armene. "Liker du det du ser?" Kremtet Marcus og flirte. Jeg kjente at jeg rødmet, faen. "Jeg så ikke på deg." Mumlet jeg. Neida. "Hvis du sier det så." Gliste han. Jeg kjente jeg ble irritert, plutselig ble han skikkelig bråkjekk, og det verste var at han var sammen med Amanda. Tror jeg. "Hey." Ace satt seg ned vedsiden av meg, han hadde også fine armer, og en fin mage. Hans feil som tar på en så stram tskjorte. "Heia." Smilte jeg, og tok en bit av rundstykket mitt. Christie kom gående mot oss. "Jeg savner Xavier." Sutret hun og satte seg ned vedsiden av Marcus. "Sjokk." Mumlet jeg og himlet med øynene.

Vi satt i bussen til Dover Castle, en urgammel borg som lærerne mente var en lærerik ting og vise oss. Tull. Jeg satt selvfølgelig vedsiden av Christie, men hun sov. Ja typisk henne. "Vi er fremme om ca fem minutter." Ropte Mrs.Thorns og reiste seg opp. Nesten alle elevene sukket. "Christie? Våkne! Vi er snart fremme." Sa jeg og dultet i henne. "Jeg vil ikke." Mumlet hun men åpnet opp øynene. Vi hadde egentlig ikke noe spesielt og snakke om, bortsettfra One Direction hadde vi ingenting og snakke om, og det har vi snakket om hver eneste dag. Jeg sukket, nå kunne jeg se borgen.

"Her er inngangen, vennligst vær rolig der inne." Den kjekke guiden sto foran oss, jeg hadde ingenting imot og ha han med oss hele dagen. Nam. Vi hadde akkurat kommet ut av bussen og etter ca en halvtime med venting hadde lærerene fikset sånn at vi kunne begynne turen inn. Christie hadde en lite kamera med som hun holdte på og ta bilde med. "Ble bilder fint?" Spurte jeg, Christie hadde "Media." I valgfag og var god med kamera og sånt. "Hva synes du?" Hun viste meg bildet hun hadde tatt av borgen. "Fint." Smilte jeg.

"Hei! Marcus!" Ropte jeg og sprang etter han, han snudde seg og lagde en grimase. "Hva er det?" Spurte jeg, da så jeg Amanda stå der og snakke med han bak et tre. Faen. "Unnskyld, jeg skal la dere være i fred." Mumlet jeg unnskyldende. "Jeg var ferdig og snakke med han uansett." Amanda kysset han hardt på munnen før hun gikk. "Var det noe spess du ville snakke om?" Spurte han, det bråkjekk smilet og holdningen var tilbake. "Kan jeg ikke snakke med deg om vanlige ting nå for tiden?" Mumlet jeg. "Hvis du har savnet meg, kan du bare si du vil henge." Sa han og gidde meg et sjarmerende smil. "Hvorfor skulle jeg ha savnet deg?" Spurte jeg, nå begynte han bare og irritere meg. "Fordi du liker meg." Sa han, wow han sa det som en selvfølge, men han visste jo at jeg likte han såe, og han tok virkelig ikke feil. "Det ødela du når du og Amanda ble et par." Sa jeg bittert og knyttet neven. "Hvis du ikke liker meg lengere? Hvorfor så sint?" Han hevet øyenbrynet og så meg inn i øynene. Jeg kjente jeg ble helt mo i knærne og fikk ikke til og si noe. Faen i helvete som jeg hater den fyren. Han reiste seg opp og kom mot meg, han kysset meg lett på munnen. "Jeg liker deg også." Hvisket han før han begynte og gå sin vei. Jeg sto fortsatt som en frosset pinne og kjente kinnene mine brant. Alt dette var så dramatisk. Han kunne ikke bare kysse meg når han var sammen med Amanda, eller var dem sammen? Guud. "Der er du!" Christie ropte etter meg. Jeg snudde meg langsomt og da så jeg at Adam, Ace og Christie kom gående mot meg. "Hva gjør du her?" Spurte Christie. "Ehm, jeg lette etter dere." Mumlet jeg. Not. "Kom igjen, vi skal snart dra." Christie tok meg i hånden og startet og leie meg bort til bussen. Marcus sto med vennene sine, han nikket til meg idet jeg gikk forbi. Dust. Jeg skulle ikke like han. Vi sto utenfor bussen mens lærerene hadde opprop. "Okei, da kan alle gå inn i bussen." Smilte Mrs. Thorns og smilte stort. Jeg og Christie satte oss ned og for et sjokk at Christie sovnet på nytt. Marcus satt på venstre siden av bussen og var på andre siden av midtgangen. Han så på meg, jeg kjente at jeg rødmet men så på han tilbake. Han visste han var deilig, det var sikkert. "Tenker du på noe spesielt?" Gliste han, hvordan visste han det? Jeg rødmet enda mere og så ned. "Såpass altså." Flirte han og slapp blikket. Jeg latet som om jeg ikke hørte han og fokuserte heller på og se ut av vinduet.
__________________________
Hei mine kjære lesere✌🏻️ Håper dere likte denne delen og unnskyld hvis delene er korte men jeg klarer ikke skrive lengere😁😥 Vote&Comment4more😚