Playing with the wrong guy

Del 14

Jeg og Christie hadde nesten ikke sagt et ord til hverandre siden i går. Jeg skjønner ikke hvordan hun kunne gjøre noe sånt mot Xavier. De virket jo kjempe forelsket. I går rett før jeg sovnet hørte jeg lav hulking fra Christie. Jeg klarte ikke trøste henne, for jeg vet hun ikke fortjener trøst. I dag skulle vi på museumet, ikke akkurat det gøyeste, men jeg håpet det var noe interessant der. Jeg tar på meg en mørkeblå bukse og en helt vanlig hvit t skjorte, håret setter jeg opp i en hestehale også flettet jeg hestehalen og så setter jeg et strikk på enden. "Er du klar?" Christie står og tripper med foten. Hun ser ikke ut som seg selv , håret er bustete og panneluggen henger over ansiktet. Hun har på seg en svart bukse og sykt lang svart t skjorte, hun har ikke engang lipgloss. Jeg prøver og gi henne et smil, men heh det feila. "Snart. Skal bare sminke meg." Sa jeg og finner fram toalettmappen min. "Ok mumlet Christie utålmodig og startet å fikle med noe i veska si.

Vi hadde akkurat kommet ut av bussen. Jeg og Christie hadde ikke hatt en hel samtale der heller. "Okei. Vi har delt klassen i to...." Jeg hørte ikke etter, bare tenkte på hvordan livet var etter jeg hadde flyttet hit. Jeg visst bare at jeg var i slekt med de jeg bodde hos, eller ikke sånn ordentlig i slekt, fordi det var jo egentlig stemoren min som ble syk.

Har jeg ikke fortalt det?
Ops.

Når jeg var liten giftet faren min seg med en annen dame etter at den ordentlige mammaen min stakk fra oss. Men jeg har alltid tenkt på stemoren min som min egen mamma og har alltid kalt henne moren min. Det egentlige navnet hennes er Gracie, og det var hennes slektninger jeg bodde hos. Tenk hvis Veronica trudde jeg var hennes ordentlige datter, eller for meg og Gracie var jeg jo hennes ordentlige datter. Men hvis Veronica ikke visste det og hun kastet meg ut.

"Clarissa." Jeg datt ut av tankene og fokuserte mot oppropet. Jeg så usikkert rundt meg, hva var det jeg skulle? "Er Clarissa her?" Spurte læreren. "Ja." Svarte jeg høyt og alle snudde seg for å se på meg. "Flott alle dere, er på gruppe 1, resten er på gruppe 2. Gruppe 1 følg etter meg. " Smilte læreren. Jeg sukket lavt og subbet etter læreren. "Skjedd noe?" Jeg sukket, og snudde meg. Marcus. "Ikke ditt problem." Svarte jeg surt, han himlet med øynene. Gjorde gutter det?

"Clarissa?" Læreren så hardt på meg. "Bli med meg." Jeg så meg forvirret rundt og fulgte etter. "Jeg skjønner at det ikke er så gøy å være på museum. Men du må følge mere med, både jeg og kontaktlæreren din har snakket om at du kanskje må gå et år om igjen hvis du stryker flere ganger." Mrs Thorns sukket, hun hadde det slitte håret opp i en hestehale og brillene langt ned på nesen. "Ok." Jeg hadde virkelig ikke noe bedre å si, jeg visste jo selvfølgelig at karakterene mine ikke var de beste men jeg hadde egentlig ikke tatt skolen så seriøst. Jeg fikk i det minste toppkarakter i fransk. Jeg gikk tilbake til gruppen min, noen så forvirret på meg. De fleste trudde sikkert at jeg var sykt skoleflink, men det var jeg virkelig ikke. Karakterene mine hadde bare gått ned, jeg hadde ikke engang prøvd å pugge. Men jeg skal IKKE gå et år om igjen. Jeg brukte resten av tiden til å virkelig prøve å interessere meg for museumsting men en treeske som er femhundre år gammel var virkelig ikke det jeg syntes var kult. Jeg stønnet oppgitt over meg selv. Christie hadde gjort dette ille og nå hadde Mrs Thorns gjort det forferdelig, eller egentlig kan jeg ikke skylde på Mrs Thorns, bare meg selv. FAEN. Skole suger.

Jeg og Christie snakket ikke, jeg snakket ikke med noen. Jeg kastet meg ned i madrassen. Etter vi hadde kommet hjem fra museumet hadde Amanda og Christie vært lenket fast i hverandre. Ikke det at det plaget meg noe særlig, og det skulle jeg ønske det gjorde men jeg klarte virkelig ikke å bry meg. "Skjer?" Marcus setter seg ned vedsiden av meg, huff. "Alt bra?" Jeg klarte virkelig ikke lyve til Marcus, uansett hva han kanskje hadde sagt til meg var han så skjønn og stemmen hans var sykt overbevisende. IKKE si jeg må ta meg sammen, jeg vet det. "Jeg hater skole." Mumlet jeg. "Ikke bra nok." Marcus startet å stryke meg på ryggen. Det gikk frysninger gjennom hele kroppen min, og det tror jeg Marcus kjente fordi jeg kunne føle det selvgode gliset hans. Jeg sukket og datt ut i alt som hadde skjedd, jeg snakket kjempe fort og klarte ikke stoppe.