Playing with the wrong guy

Del 23

The end

"Clarissa?" Veronica hadde akkurat kommet hjem.

Det var tre dager til høstferien, da jeg endelig skulle få dra til Frankrike. Gud som jeg gledet meg!

"Ja?" Jeg satt i stua og bladde gjennom alle programmene som gikk på tven.

"Jeg har noe å fortelle deg." Veronica hadde kommet opp trappen, hun sto foran meg og så alvorlig på meg.

"Hva er det?" Spurte jeg, og kjente at jeg ble en smule nervøs.

"La oss gå opp."

Jeg reiste meg forvirret opp og ble med Veronica opp på kontoret hennes.

"Bare sett deg ned." Veronica lukket døren igjen bak oss.

Jeg satte meg lydig ned og ventet spent på hva hun hadde å fortelle.

"Det er om Juliette."

Juliette er stemoren min.

"Hva er det med henne?" Stammet jeg, en stor klump formet seg i magen min.

"Hun har gått bort." Veronica så ned, en tåre rant ned kinnet hennes.

Jeg reiste meg kjapt opp, og skulle til å gå.

"Det er mere." Veronica stilte seg foran døra.

Jeg rygget tilbake. Tårene presset på, men jeg holdt dem tilbake.

"Siden du egentlig ikke er i slekt med oss, kan du velge mellom og bo hos oss eller en av gammeltantene dine i Frankrike." Veronica flyttet seg bort fra døren og lot meg passere.

Jeg stormet opp til tredje etasje, og inn på rommet mitt.

Adam

Mamma hadde delt nyheten om Juliette. Clair hadde vært inne på rommet sitt i flere timer nå.

Hun hadde gjort det ganske klart at hun ville være alene.

Isted når jeg sto utenfor døren hennes kunne jeg høre hulking og noe som knuste.

"Adam?" Jeg snudde meg rundt, moren min sto med et brett med rester fra middagen og et glass vann.

"Kan du gå med dette til Clarissa? Hvis hun ikke lukker opp døren så må du bare sette brettet utenfor døren." Hun holdt det ut til meg.

Jeg tok brettet imot og startet å gå opp trappen.

Jeg banket forsiktig på døra til soverommet hennes.

Ingen svarte.

"Det er Adam, kan du åpne?" Prøvde jeg og banket enda engang.

Jeg hørte noe.

"Jeg har med mat."

"Kan du sette det utenfor?" En skjelven stemme pep innenfra.

"Sure." Mumlet jeg og satte det ned før jeg snudde meg for å gå.

•

Clair

Veronica hadde sagt jeg måtte på skolen siste skoledag før høstferien.

Her sto jeg på badet, betraktet det mindre vakre synet av meg selv.

Det blonde håret mitt var knutete og skittent. Jeg hadde settet det opp i en høyhestehale. Jeg hadde heller ikke giddet å sminke meg, og jeg hadde egentlig heller ikke børstet håret ordentlig.

Jeg droppet frokosten og rasket med meg skolesekken.

Det var sånn fem minutter til skolen startet og jeg hadde sagt at jeg skulle gå til skolen.

•

Jeg hadde endelig kommet frem, en halvtime forsent.

Ingen var i korridorene, jeg subbet inn i klasserommet. De fleste stirret på meg med et overraskende eller dømmende blikk.

Gjett hvem som hadde giddet å dukke opp på skolen, Caine.

Jeg satte meg på plassen min vedsiden av han.

"Clair, du blir igjen her når timen er over." Læreren sukket og fortsatte med undervisningen.

"Alt okei?" Caine studerte meg. Noe som ville vært ubehagelig hvis dette hadde vært en helt vanlig skoledag.

"Som om du liksom bryr deg." Sa jeg spydig.

"Hvorfor tror du ikke jeg bryr meg?"

"Medfølelse er ikke for sånne som deg." Jeg festet blikket mitt på hans.

"Sånne som meg?" Han trakk på smilebåndet.

"Sånne som banker andre, og leker med følelser til jenter."

"Og akkurat hvor har du hørt det?"

"Rykter."

Vi stirret intenst på hverandre.

"Jeg trodde ikke sånne som deg trodde på rykter."

"Sånne som meg?" Jeg begynte egentlig og bli rimelig lei dette.

"Sånne som har ligget med læreren og bruker to bh størrelser større en hun trenger."

Jeg så sjokkert på han, dette var rykter om meg som hadde stått på bloggen. De var overhode IKKE sanne.

"Så du er en fast leser?" Booom! Jeg burde fått en pris for det der.

Før Caine rekker å svare begynner læreren og kjefte på oss.

"Har dere to noe dere vil dele med oss andre?" Hun trippet med den ene foten.

Jeg sank ned i stolen. Faen.

•

"Har du bestemt deg?" Jeg hadde endelig kommet hjem. Veronica satt å ventet på meg i stolen.

Jeg stønnet, det hadde gått helt fint i nesten hele dag. Til nå.

"Ja det har jeg." Mumlet jeg.
"Jeg blir."

•

Yeeey! Del 23 ferdig, også den siste delen. Jepp boken er ferdig☺️ Hvis dere vil ha nr 2 må dere kommentere i kommentarfeltet😘