Playing with the wrong guy

Del 15

Jeg subbet inn i bussen, det var trangt og bussen var ikke vasket, lærerene hadde bestilt feil buss, så jeg satt skvist inntil vinduet også to andre personer vedsiden av meg, ikke akkurat veldig party og sitte tre og tre på et sete som var ment for to og to. Jeg hadde på meg en mørkegrå joggebukse og en baggy Tskjorte, håret var bustete og jeg hadde settet det i en hestehale. Heldigvis hadde jeg giddet å ta på maskara, ellers ville jeg vel sett ut som et troll. "Siden jeg er V.I.P burde ikke jeg trenge og dele sete med to personer, herregud da ringer jeg etter en drosje." Den skjærende stemmen til Amanda fylte rommet og straks var alles øyne på henne, inkludert mine. "Ja ikke bare sitt der, lag plass til moah." Amanda så selvfølgelig perfekt ut, hun hadde til og med høye hæler på seg. Alle guttene siklet etter henne der hun sto. Marcus gikk og satte seg vedsiden av henne, vent. Han skulle dumpe Amanda komme til meg, jage bort folkene, sette seg ned, kysse meg ømt på munnen, og så fri til meg. Ja, like that's going to happend. Men han hadde kysset meg, på munnen. Ikke det at jeg hadde gjort motstand da men. Tiendeklasse er alt for mye drama..

Hjem, kjære hjem! Bussturen hadde vært trang og klam. Endelig kan jeg sove i min egen seng. "Xavier kommer og for å hente oss." Adam hadde kommet bort til meg. Jeg sto midt på fortauet og ventet med Adam. Xavier kom etter kanskje sånn tjue minutter. Han tok bagen min over skulderen, jeg fulgte etter han og satte meg inn bak. "Hva leirskolen bra?" Spurte Xavier idet han startet bilen. "Helt ok." Svarte Adam. "Dårlig." Mumlet jeg lavt og sukket. "Hvorfor da?" Spurte Xavier. Jeg rødmet automatisk, jeg så medfølende på Xavier. "Nei bare glem det." Sa jeg fort. Resten av bilturen snakket vi nesten ingenting.

"Clarissa! Adam! Jeg har savnet dere sånn!" Veronica sprang mot oss og tvang oss inn i en gruppeklem. "Gud, jeg har savnet dere sånn! Hvordan var det? Fikk dere noen nye venner?" Veronica smilte stort og startet å bable om når hun hadde vært på leirskole. "Unnskyld, jeg er ganske trøtt. Så jeg går bare opp å legger meg." Mumlet jeg og trakk meg unna. "Oki vennen!" Ropte Veronica etter meg. Jeg trakk med meg bagen til soverommet mitt. Rommet var akkurat som når jeg dro. Boka mi lå samme sted, maleriet mitt hang på samme vegg, teppet lå likens. For første gang på lenge(#frozenfan4ever) skulle jeg ta opp samfunnsfag boken min og pugge til en prøve! Wow! Jeg bladde opp på sidene vi skulle lese og startet.

"Clarissa? Nå er det middag!" Ropte Veronica fra spisestuen. Jeg lukket boka igjen og følte meg sinnsykt smart, prøven var imorgen men jeg var sikker på at jeg kunne klare den. Jeg gikk ned trappa og gjennom stua før jeg kom til spisestua. Alle i familien satt seg ned når jeg kom, samme gjorde jeg. Alle startet å spise, jeg pirket bare for det meste i maten. "Clarissa, du har nesten ikke rørt maten din." Utbrøt Veronica og alle snudde seg for å se på meg. "Jeg er ikke så sulten." Mumlet jeg og reiste meg fra bordet. "Takk for maten." Smilte jeg og gikk tilbake til rommet mitt. Jeg hoppet i senga og krøllet meg sammen som en ball, det føles ut som jeg lyver til Xavier hver gang vi snakker sammen. Gutten jeg liker driver og kliner med en annen jente, som btw hater meg. Moren min ligger på sykehuset. Folk sender hat til meg over en blogg. Jeg må gå et år om igjen hvis jeg stryker en gang til.