"Ughhh"... Kroppen var øm, hodet gjorde vondt, og minnene var uklare...
Jeg prøvde å røre på meg, men det var umulig. Jeg tok et raskt blikk ned på armene mine og beina mine som jeg ikke klarte å røre. Det jeg så sjokkerte meg. Av skrekk skrek jeg "HJELP!!!" så høyt jeg kunne, men ingenting skjedde og ingen kom. Men jeg var bundet fast, både armer og bein...
Jeg så rundt meg i rommet jeg lå i.
Rommet var lite, grått, det var en liten stol i et av hjørnene i rommet og det var et kors hengende over senga mi.
Jason poppet opp i hodet mitt... Hvor var egentlig Jason og hvorfor kunne jeg ikke huske noe.
Pulsen økte.. Hvor faen var jeg!! Plutselig åpnet døren i rommet seg. En høy mann med svart hår og hvite klær kom gående inn i rommet.
"Så bra du er våken miss!" Sa han og la en hånd over pannen min. Jeg trakk meg unna og stirret stygt på han "hvem faen er du!" skrek jeg han opp i annsktet. "Kjære venn. Vil du bli lagt på et isolat.. Du har vært her i snart 1 måned, du kan vel reglene nå?"
Hodet mitt gikk i surr.. Jeg ante ikke hvor jeg var. "Hvor er jeg?" sa jeg redd.. "Du er på Barsbakken mental sykehus.." Sa han før han satte seg ned på stolen i rommet. "Hvorfor.... Ehhhh hvorfor er jeg her?!? O..Og hvor er Jason..." Jeg merket pulsen steg enda mer. "Husker du ikke?.." sa han lavt og så ned i papirene sine, ansiktsutrykket hans forandret seg. Han så bekymret ut..."Nei!" svarte jeg og så forvirret til han.. "Du drepte Jason..."
YOU ARE READING
Jason McCann my hero
Teen Fiction♡Dette er historien om Jason & Katie♡ Man gjør alt for kjærlighet selv om det noen ganger betyr at man må gjøre ting man aldri i hele sitt live trodde man skulle gjøre. Bli med på en spennende reise om kjærlighet, krig og urettferdighet! Kos deg...
