Jeg slo mamma og pappa som sto og holdt meg fast.. Politibilen hadde begynt å kjøre, men en av politimennene var på vei bort til Jason's bil. Jeg løp bort til bilen og dro politimannen ut, jeg satte meg inn og fulgte politibilen som akuratt hadde svingt rundt hjørnet...
For å komme til politistasjonen må man gjennom en skog.. Og der og da, da jeg satt og kjørte kom jeg på en ide. Jeg begynte å kjøre fortere slik at jeg lå ved sinav bilen. Jeg så rundt meg etter noe jeg kunne bruke for å på en eller annen måte få Jason ut fra bilen. I sidelummen på Jason's jakke som lå bak var det en pistol. jeg visste ikke helt hvor jeg skulle sikte.. Jeg siktet på hjulet, men i det jeg skulle til å skyte kjørte jeg over en dump... Jeg hørte et krasj og stoppet bilen fort.
Jeg løp bort til bilen og fant politimannen død i forsetet. Bak satt Jason og prøvde å komme seg ut. Jeg lukket opp døren for vi løp tilbake til bilen hans.
"Wow... Takk.. " sa Jason og kysset meg på kinnet før han satt seg bak rattet og begynte å kjøre videre. "Jeg bare satt der å stirret på den mørke himmelen over oss. /Hva hadde jeg gjort, mannen, den stakkars mannen... Han var død, på grunn av meg.. Tenk om han hadde en kone, barn og i det hele tatt en familie../ Var det eneste jeg klarte å tenke.. "Alt bra?" sa Jason og tittet bort på meg, "ehhmm.. Er ikke helt sikker.. Det var ikke meningen å drepe han, jeg siktet bare på hjulet.. Men så kom det en dump, og ukontrolert drepte jeg han.." sa jeg og tittet ned på fingerne mine som hadde gjemt seg inni hettegenseren min..
Jason stoppet brått, hoppet over til min side og begynte å kline med meg. "Alt kommer til å gå bra, du husker det stedet vi skulle dra? La oss dra dit nå" sa Jason mens han satte seg på plass og fortsatte å kjøre. "Jo, la oss dra dit.. Og takk Jason" sa jeg og smilte bort til han. "Takk for hva?" så han forvirret bort på meg.. "Takk for at du kom tilbake til meg... Jeg har virkelig savnet deg.. De siste 6 månedene har vært forferdelig. Helt siden du forlot meg, så er det eneste jeg har tenkt på, er deg" sa jeg og tok tak i hånden hans. Jeg la meg tilbake og fortsatte å titte ut. Etter å stirret på veien i snart 5 timer svingte Jason opp en bakke.. "Vi er der snart" sa han og så seg rundt, på den øde plassen.
Etter ca 10 min, var vi framme. Jason gikk ned en liten bakke til huset, og jeg like bak. Jeg ble stående utenfor huset å stirre.. Dette var det fineste stedet jeg noen gang hadde sett.. Det var ett hvitt hus, kjempemoderne, heiser i huset.. Strand og vann rett utenfor. Det var helt fantastisk..
Jeg tok i tingene mine og lukket opp døren inn.. Jeg gikk inn i stua og ble sjokkert over det jeg så..Jeg glapp alt jeg hadde i hendene, det så ut som et slakteri.. Utover hele gulvet lå det døde mennesker og foran de lå det en lapp der det stod:
14 mennesker er døde.. På grunn av deg Jason.. Flere skal det bli om du ikke gir oss den heite dama de. Skal nok få brukt den kjærringa til noe brukelig ;) Du har 98 timer på deg til å gi oss 1 000 000kr og dama di, hvis ikke.. Så dør alle, alle du noen gang har sett, familien til dama de, og de få vennene du har igjen... LYKKE TIL :)
MVH
EX creewet ditt ;)
Jeg slang meg rundt halsen til Jason... Han bare stirret ut i luften, med øyne så mørke som jeg aldri har sett før.. Han trakk seg brått unna og stirret meg inn i øynene "ALT DETTE ER DIN SKYLD!! DE SKAL FÅ DEG OG GJØRE HVA DE VIL MED DEG... JEG BRYR MEG IKKE!!!!!!!!!! DU ER GRUNNEN TIL ALT DETTE, DEN ER DIN SKYLD ALLE DISSE MENNESKENE ER DØDE.... DIN SKYLD.." Skrek han ut... Han tok tak i håret mitt og slang meg ned i bakken.. Jeg slo hodet hardt før han tok tak i armen min og gikk bort til en dør.. "JASON.. HVA ER DET DU GJØR..!!" skrek jeg ut før han dyttet meg ned en bratt trapp og alt ble mørkt....
_____________________________
Jeg beklager så utrolig mye for å ikke ha skrevet!! Det er sommerferie, så har vært ganske opptatt :( Beklager så mye igjen!!! Håper dere liker denne delen :)
YOU ARE READING
Jason McCann my hero
Teen Fiction♡Dette er historien om Jason & Katie♡ Man gjør alt for kjærlighet selv om det noen ganger betyr at man må gjøre ting man aldri i hele sitt live trodde man skulle gjøre. Bli med på en spennende reise om kjærlighet, krig og urettferdighet! Kos deg...