Jason´s synspungt.
Jeg sparket opp døren, og der lå hun. Dekket i blod og helt borte. "Katie!!!!" Skrek jeg ut.. Jeg dyttet borti den livløse kroppen. "Nei... Nei, kom igjen.. pliis!!! Ikke vær død!".. Jeg tok armene mine rundt henne og bar henne ut i stuen.. "Dere.. HJELP MEG FOR FAEN!!".. De kom løpene mote meg og tok henne ut av armene mine. 'Hva har jeg gjort..' sa jeg lavt til meg selv. 'Har jeg fått følelser for henne, hvorfor bryr jeg meg.. Jason Maccann liker ingen... Eller, jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg liker henne faktisk.' tenkte jeg inni meg.
*1 uke senere*
Mitt synspungt.
Jeg våknet opp, hele kroppen var ømm. Jeg merket en arm som lå rundt meg og en varm kropp inntil meg. Jeg flyttet armen og hoppet litt tilside.. Det var Jason. Han så rart bort på meg "Er det noe galt?" sa han og så bort på meg. "Ehm.. ja, det er egentlig det... Du lå ved sinav meg.. Hvorfor?" sa jeg og stirret han inn i øynene. "Jeg gjorde det bare for å holde deg varm, og fordi jeg ville være snill.." sa han mildt og smilte til meg. "DU VÆRE SNILL?!? Når var det Jason Maccann ble snill? Du er gutten som stengte meg inne i et mørkt rom i 3 dager, uten verken mat eller drikke." sa jeg sint og reiste meg fort opp av sengen. "Ehm.. je" jeg avbrøt Jason "Er det mulig å få ta en dusj her eller?" "Jeg beklager... Og ja., jeg har vært å kjøpt inn noe klær og sminke til deg. Det ligger der inne. Jeg går ned å lager litt mat til deg imens, sånn at du kan få litt tid alene" sa Jason og reiste seg opp. Han hadde ikke på seg noe annet enn en boxer, jeg stirra på han "damn.." kom det ut av munnen min.. Jason så bort på meg og lo forsiktig. Han så på meg med et flørtene blikk før han gikk ut døren og forsvant ned trappene.
Kinnene mine var helt sikkert helt rosa da. Jeg ble sykt flau over det jeg nettopp hadde sagt høyt. Jeg gikk fort inn i garderoben og fant noe klær, og gikk fort inn på badet. Jeg tok tak i døren og låste den bak meg. Jeg bevegde meg bort til dusjen og skrudde på vannet. Det var en herlig følelse å skjenne det varme vannet renne nedover kroppen min. Jeg dro hendene gjennom det våte håret mitt og tok litt såpe i det. Årmen min sviktet.. "AU! Skrek jeg lavt ut i smerte.. Såret mitt hadde revnet igjen. Jeg gikk ut av dusjen og tok på meg klærne. Jeg sminket meg lett og gikk ned til Jason.
Når jeg gikk ned trappen kjente jeg den deilige lukten av egg og bacon. Jeg løp inn på kjøkkenet der hvor Jason var "Du Jason.. Såret mitt har revnet.. Gidder du å hjelpe?" Han snudde seg fort og tok tak i det blodige hånkle jeg hadde tredd rundt armen.
Jasons synspungt.
Jeg så på henne. 'Hun er så vakker' tenkte jeg inni meg. "Faen ass.. Det er så mye blod!" sa jeg mens jeg lo lavt. Jeg fant fram en bandasje og snurret den rundt armen hennes. "Du, jeg må presentere deg til hele gruppen. Og broren min Jaxon. Det er han som egentlig leder hele gruppen." sa jeg til Katie. "Sikkert" sa hun å himlet med øynene. Jeg tok armen rundt henne og førte henne inn i stuen. "Halla, hei, damn, babe.." Alle sammen så glade ut over å se en jente, men jeg sendte dem blikket om at hun var min. "Så, det jeg egentlig må si er at... Du er ikke her bare for å kose deg, men jeg kidnappet deg for en grunn. Du må gjøre noe for oss.. Du skal snike deg inn i banken der moren din jobber og gi oss nøkkelen til safen der pengene er..." sa jeg og så seriøst på henne. "Hva? Nei, det gjør jeg ikke....." sa hun forsiktig. "Jeg forstår du ikke vil dette, men hvis du ikke gjør dette kommer Jaxon til å drepe deg" sa jeg lavt.... "Men først må jeg få deg klar, for akuratt nå er du ganske spinkel. Og du trenger å lære litt selvforsvar" fortsatte jeg. "Greit.. Men da skal du behandle meg pent Jason!" sa hun bestemt.. "Ja jeg lover!" sa jeg og smilte svakt til henne.
--------------------------------------------------
Sorry for at den kom litt seint, denne delen skulle egentlig ha kommet forrige uke! Nyt denne delen, jeg lover at jeg skal få lagt ut mer så fort jeg kan.
YOU ARE READING
Jason McCann my hero
Teen Fiction♡Dette er historien om Jason & Katie♡ Man gjør alt for kjærlighet selv om det noen ganger betyr at man må gjøre ting man aldri i hele sitt live trodde man skulle gjøre. Bli med på en spennende reise om kjærlighet, krig og urettferdighet! Kos deg...