Jason McCann my hero

Ikke deg også...

Vi holdt på i 2 timer.. Det var noe av det beste jeg hadde følt på flere uker. Jason la seg ved sinav meg, begge to var svette, slitne og trøtte. "Du?.." sa Jason og så søtt bort på meg, "Ja.." sa jeg og så forvirret på Jason. "Du vil dra bort ikke sant?" .. "Selvfølgelig Jason! Jeg vil dra bort, langt bort.. Bare med deg" sa jeg og la meg oppå brytet til Jason.

Neste dag. Jasons synspungt.

Jeg voknet opp med Kaitie på armen. Hun så så vakker ut der hun lå. Jeg var så glad for jeg endelig fikk henne, og jeg kom aldri til å forlate henne. Hun var den jenta jeg trengte for å forandre meg.. Jeg måtte bare få sagt til henne at guttene hadde fanget bestevennen hennes..

Jeg strøk henne på kinnet, hun lukket sakte opp øynene.. "Katie? Jeg må fortelle deg noe, men før jeg sier det.. Det var ikke min skyld!" sa jeg og så seriøst på henne.. "Okai.. hva er det?" sa hun i en søvning tone. "Ehm.. Jeg fikk en melding av en av guttene.. Siden jeg drepte Max... Så har de kidnappet Lise.." sa jeg til henne, "Hva!?! Nei..." hun braste ut i tårer.. "Hun.. nei.. vi må få henne bort herfra.. Hun hadde ikke klart seg en natt utenfor huset sitt engang.." fortsatte hun.

Mitt synspungt

Jeg freeket ut.. Hvorfor Lise.. Nei.. Jeg måtte finne en måte å få henne ut herfra.. "Jason.. Er det en mulighet for at vi kan få henne ut herfra?" sa jeg mens jeg tørket bort tårene fra ansiktet mitt, "De slipper meg ikke inn i hyset.. Men jeg kan få lillebroren min til å få henne ut... Bare slapp av, ok? Du kan stole på meg.. Vi kan dra bort å slappe av.. Det trenger du!" sa han og ga meg en stor varm klem. "Sikker?" sa jeg .. "Helt sikkert" sa han og kysset meg mykt,

3 timer senere

Jeg satte meg inn i bilen hans, og lukket døren. Jeg stolte på Jason, Lise skulle få komme seg bort herfra. Jason satte seg inn i bilen og begynte å kjøre. Jeg sovnet etter en liten stund.. 

Jeg voknet brått, bilen kjæsjet inn i et tre.. Jason rørte seg ikke, og det rant blod fra hodet hans.. Jeg brøvde å få han til å svare meg men det gjorde han ikke, jeg gikk ut av bilen og tok gikk rundt til Jasons side.. Jeg dro Jason ut og begynte meg livredning.. "Kom igjen Jason.. Jeg vil ikke miste deg.. Du er det beste... og det værste som har hendt med meg..!" tårene bare strømmet ut.. Jeg satt meg ned på kne og la meg over Jason.. "Jeg vil ikke miste deg....." sa jeg en siste gang..

------------------------------

Sorry for at jeg har brukt litt lang tid på å få laget en ny del.. Men faren min har fått hjerneblødning.. Så jeg har vært mye på sykehuset.. Men håper dere liker denne delen:)