Jason McCann my hero

Hva gjør vi nå?

Plutselig snudde Jason seg rundt og tok tak i en av guttene, og hev han ned i bakken. Han tok fort tak i pistolen som lå på bakken og pekte den mot de andre. "Slipp henne, ellers dør en og en av dere....!!!!" skrek han ut.. De slapp meg og dyttet meg bort til Jason.. Jason tok tak i armen min og holdt meg hardt mens han dro meg bort til bilden dems. Han satte meg pent inn i bilen og fant et hånkle som jeg la over kuttet på halsen min.. Jason startet bilen og kjørte fort avgårde.

På sykehustet

Synet mitt ble bare mer og mer borte.... Legene tirllet meg inn på operasjonssalen. Kuttet på halsen min hadde revnet og jeg mistet masse blod. Jeg så meg rundt, men Jason var ikke der.. Det kom løpende inn  noen etterforskere.. De så på meg, studerte meg og spurte legene om all informasjon som de visste om meg... Etterforskene så på hverandre og smilte bredt før de sa "Det er henne, vi har funnet Katie Collett Wessel.." Jeg sovnet fort inn og hørte bare at de forlot salen..

Jason's synspunkt

Jeg kjørte så fort jeg kunne bort fra sykehuset.. Ingen var etter meg, men jeg ville ikke bli tatt. Tårene rant nedover kinnet da jeg tenkte på at jeg aldri kom til å se henne igjen.. Jeg hadde sviktet henne, jeg lovte å aldri forlate henne.. Men det var det beste for henne, jeg betyr bare trøbbel. Alt hun har gått gjennom for meg, alt som har skjedd... Alt jeg har gjort mot henne..

Jeg bare kjørte å kjøre, jeg hadde ingen aning om hvor jeg var.. Jeg kjørte bilen inn til siden og la meg for å sove.. Men jeg fikk ikke sove, alt jeg tenkte på var henne.

Mitt synspunkt

Jeg voknet av min mors stemme og en hånd som strøk meg på kinnet. Av en reaksjon skrek jeg "Jason!!" ut.. Mamma skvatt bakover og etterforskerne løp inn..

"Så du er våken.. Jeg vil at du skal fortelle meg alt som har skjedd! Er det ok" sa en av etterforskerne. "Ehhh... hva gjør jeg her..." sa jeg og så meg rundt i rommet.. "Du lå utenfor sykehuset, og du hadde denne lappen på deg.. Kan du forklare hva denne personen mener.." sa han og la lappen i fanget mitt.. Det var Jasons skrift... På brevet var det skrevet:

Hei Katie <3

Jeg vil beklage for alt som har skjedd... Alt som har skjedd med deg. Men du skal vite en ting, jeg har blitt utrolig glad i deg.. For å være ærlig, jeg elsker deg! Denne tiden jeg har hatt med deg, den har vært utrolig. Vi har fått mange minner, og vi har hatt mange koselige kvelder jeg aldri vil glemme! Du er ikke som alle andre, du er sterkere, modigere, penere og en person som kan se det gode i folk.. Du forandret meg, du fikk meg til å innse hva jeg har gjort, alt galt jeg gjorde mot deg.. Men alt som har skjedd deg. Det vil ikke skje igjen, det lover jeg. Du vil aldri se meg igjen, og jeg forlater deg ikke fordi jeg ikke liker deg.. For jeg elsker deg av hele mitt hjertet<3 Men jeg forlater deg fordi jeg vil at du skal få et bedre liv, med familien din og vennene dine! Men ikke let etter meg.. Det vil bare skape trøbbel.

Jeg håper virkelig du aldri glemmer meg!

Hilsen din Jason <3

Jeg braste ut i tårer............. Han kunne ikke ha folatt meg.. Jeg hadde et mål! 

Jeg måtte finne JASON!♥︎

▶︎Sorry for å ikke ha skrevet på en stund.. Har vært litt opptatt, hatt masse prøver etc! Men skal prøve så godt jeg kan å skrive litt oftere!