Ild

Kap 4

"Vent, hva?" hostet jeg frem. Noe om at jeg hadde tre dager på å få frem "ildkreftene" mine, og et ondt Rop eller Hyl eller noe sånt noe som bare jeg kunne ødelegge. Men gamlingene var allerede på vei ut døren. "Ta det rolig," sa Lorin. "Du har tre dager på deg for å få frem ilden i deg. Og du har den i deg, jeg kan føle det, og vedder på at du vet det også. Bare du får litt trening, så kommer den til å sprette frem." Hun lo, og jeg skjønte at Lorin lo mye. "Kom, jeg skal vise deg rommet ditt. Hun tok meg i hånden, akkurat som om vi var bestevenner, og trakk meg bort til enden av gangen. Der var det en bred trapp. Hun trakk meg opp den, og bort en ny, bred gang med tepper på gulvet og veldig store vinduer. Så kom vi til en dør. På den sto det: "ignis."

"Det betyr ild på latinsk," forklarte Lorin. "Vi har ventet på deg lenge." Hun åpnet døren. Innenfor var det et stort rom. Veggene var hvite, og rene. En lav, veldig stor seng sto i den ene enden. I den andre var det et walk-in-closet, og et dør til et bad. Det var en moderne, men åpen, peis der. Hele den ene veggen var av glass, og jeg hadde utsikt over svømmebassenget, og "stein-engen." Det var noen hyller over sengen, og et nattbord i glass. "Alt er brannsikkert, selvsagt," sa Lorin. "Til og med hyllene, som ser ut som og kjennes som tre, er laget av brannsikkert materiale." Jeg nikket, ute av stand til å forstå at jeg skulle ha et så vakkert rom. Lorin sto plutselig borte ved vinduet. "Hvis du trykker på denne knappen her," sa hun og viste til en liten bryter, "kommer persiennene ned foran vinduet, og denne," en annen knapp, "er hvis du vil ha noe mat på rommet, eller trenger noe hjelp. Snakk inn i denne." sa hun til slutt og pekte på en mikrofon. "Jeg skal la deg være i fred så du får skiftet. Tjenerne her har allerede lagt inn klær i din størrelse. Etterpå må du komme ned, så Jer kan starte treningen din og få den ilden til å vise seg." Hun gikk, og lukket døren. 

Jeg gikk inn på badet, som var gedigent. Jeg vasket meg i fjeset, og tok en veldig rask dusj. Hele tiden tenkte jeg på at jeg umulig kunne være ildbæreren, drømmer eller ikke drømmer, for vann kunne jeg jo røre helt fint. Så gikk jeg inn i walk-in-closetet. Der fant jeg undertøy, en sort t-skjorte og et par dongerishorts. Eller, det var sikkert ikke dongeri da, men noe som lignet, siden Lorin hadde sagt at alt var flammesikkert. Så satt jeg meg ned på senga. Hvis jeg var ilden, ville jeg gjette at Lorin var luft, Eka var jord, og Akvo var vann. Så det var derfor han ikke likte meg. Men da skulle jo egentlig i teorien Eka være livredd for meg, siden ild brenner planter og sånt. Nei, Eka hadde ingenting imot meg, så hvorfor skulle Akvo ha det?

Jeg gikk ned. Alle satt der. Eka, Akvo, Lorin og Jer. "Hei, Sera." sa Jer. "Med bare tre dager på oss, må vi starte treningen din nå. Eka og Lorin er helt overbevist om at det er deg, og det er jeg å." jeg så mot Akvo, som ikke så på meg. "Bli med ut på Luftheia, så skal disse tre få vise deg hva de kan gjøre." De andre stønnet. "Kom igjen da, Jer. Jeg kom for et år siden, Akvo for 19 måneder og Eka... vel han har vært her lenge, men han begynte treningen for noe sånt som to år siden." sa Lorin. "Ikke forvent nå igjen at jeg skal skape en kontinentrystende storm, Akvo lage et havmonster og Eka en hel skog!" Jer lo. "Nei, men dere kan få vise Sera det dere i det minste kan." Vi gikk ut på den flate, inngjerdede store sletten med plass til kanskje en golfbane. 

Når vi kom til midten av den, sa Jer: "Eka," det var et spørsmål, eller en høflig bønn. Eka nikket, og jeg så forbløffet på at han fikk et tykt tornekratt til å omhylle oss mens vi sto der. Det ristet litt i bakken. "Lorin," sa Jer rolig mens han betraktet tornekrattet. Lorin sukket, og plutselig ble jeg slengt mot bakken av en liten storm som røsket opp tornene. Da stormen ga seg var hun borte, og jeg reiste meg opp og hørte et gledeshyl. Lorin fløy opp mellom tornene som fremdeles var i lufta, og spant rundt hver enkelt flere ganger mens de dalte mot bakken. Hun landet lett ved siden av oss. "Jeg kunne holdt tornene der hvis jeg ville," mumlet Eka. Lorin rakte tunge til han, og Jer sa: "Vi vet det, Eka. Akvo?" Akvo strakte hendene ned mot bakken. Plutselig kom det vann opp fra den. Han samlet vannet i jorda. Vannet steg høyt, til en søyle, og jeg så fascinert på. Men så - uten forvarsel - rettet han hendene mot meg, og vannet slo meg overende. Jeg fikk det i nesen og munnen, og ble kastet rundt i en virvel av vann til han trakk det vekk, og jeg ble liggende, harkende som en annen idiot, på bakken. "Hva gjorde du det for?" sa Lorin sint. "Jeg ville bare vise henne det. Du kan jo tørke henne, vindjente." sa Akvo uberørt. Lorin knurret. Jeg kjente at jeg ble sint jeg å. Han trodde han kunne herse med meg, bare fordi jeg var nykommer. Han trodde han kunne... Jeg så rødt. Det kjentes ut som om jeg var laget av ild, så sint var jeg. Ilden slikket seg oppover armene og bena mine. Jeg løftet hendene, usikker på om jeg skulle angripe, vise fingeren eller slå ham, og så til min forundrelse... at de faktisk brant. Jeg hadde slått ut i flammer! "Fabelaktig," sa Jer lavt. Alle stirret på meg.