Ild

Kap 9

Lorin sto klar for å lage en sky. Hun konsentrerte seg veldig, og luftspiraler snirklet seg ut av håndflatene hennes. De ble tykkere og tykkere, og snart var den lille skyen der. Hun pustet lettet ut. "Hopp på," sa hun til meg. Jeg trådde lydig opp på skyen. Så la jeg merke til at Eka og Akvo ikke skulle reise sammen med oss. Akvo løp mot havet, og Eka... vel han satt med bena i kors forann den utkanten av skogen. "Reiser de ikke med oss?" hvisket jeg, mens jeg prøvde ikke å finne ut hva han gjorde. "Nei, jeg kan ikke bære tre stykker så lenge." Lorin sto og varmet hendene, for å samle energi eller noe sånt. Jeg satte meg ned på skyen. Så hylte jeg. For ut av skogen kom den største ulven jeg hadde sett. Ikke at jeg hadde sett noen ulver, men den største jeg hadde sett utifra naturprogrammene på tv. Den var askegrå, med en hvit snute. Under pelsen bulte det av muskler. Og den sto knappe tretti meter unna! Eka kastet et irritert blikk bakover. "Be Seraphine om å være stille, hun skremmer Stormfot!" ropte han. Stormfot, ja. Så den hadde et navn. Eka hoppet opp på ulvens rygg, og den braste inn i skogen. Han red faktisk på en ulv! Kanskje Akvo i dette øyeblikk galopperte fremover på en hai. Nei, han var nok mye raskere i vannet enn en hai. Plutselig tenkte jeg på hvor gøy det egentlig ville være å rase fremover på en ulv. "Jeg kan jo dra med Eka, hvis det er tungt for deg å holde oppe en annen person." mumlet jeg fjernt. Lorin lo. "Å nei du, oss chicas må holde sammen!" Skyen steg, og skjøt fremover. Vi steg høyere og høyere, til trærne bare var grønne prikker som suste forbi under oss. En vanlig person ville nok blitt iskald, men når du er en ildbærer, slipper du å bekymre deg for noe så klisje som kulde.

Etter hvert la jeg meg ned på den utrolig myke skyen og sovnet. Du ante ikke hvor myk den var! Eller... den var rett og slett ikke noe, det var bare noe hvitt som holdt meg oppe uten at jeg merket det.

"Våkne, syvsover!" lo Lorin. Jeg åpnet øynene. Blått. Vann. Havet. HAVET?! Fløy vi over havet? Jeg skvatt, frykten lammet hjernen min, og så, mot alle odds, datt jeg ned fra skyen.

Ojoj! Over 300 lesere! Det kunne jeg aldri håpet på, tusen takk<3

Legger ut fortere jo mere kommentarer og votes jeg får, som sagt;)