Ild

Kap 12

Forsiktig fjernet jeg bandasjen med skjelvende fingre. Det gjorde ikke vondt i såret lenger, som fikk meg til å lure. Burde ikke ett så stort brannsår ta mye mer enn en uke på å heles? Men jeg veddet på de reglene sikkert ikke gjaldt for en ildbærer. Men jeg kunne ikke se hvordan såret så ut. "Har du det speilet fremdeles?" spurte jeg Lorin mens jeg dro fingrene gjennom håret som hadde floket seg opp. Hun trakk det opp av lommen og kastet det til meg mens hun pakket sekken. Jeg tok det så vidt imot, og tittet bekymret på speilbildet mitt. Oj, var det virkelig i går jeg hadde fått det såret? Det var bare en så vidt synlig blemme igjen, og resten av brannsåret var bare en flekk med ny, babyrosa hud. Prøvende trakk jeg på smilemusklene og kjente hvordan det ikke gjorde vondt lenger. "Glad i å se på deg selv, eller?" Stemmen kom fra Akvo, og rødmende ga jeg fort speilet tilbake til Lorin igjen og skulte ned i bakken. "Ikke gidd, Akvo," mumlet Eka irritert, mens han lukket igjen ryggsekken. Akvo sa ingenting, men så spydig på meg. Jeg knyttet nevene hardt sammen og åpnet de igjen, gang på gang. Det virket som om Lorin merket den spente stemningen mellom oss, for hun sa raskt: "Så, ehm, Sera, skal du sitte på med meg i dag?" Jeg skvatt, og rettet oppmerksomheten min mot henne. "Skal vi fly over vannet, da?" sa jeg anspent. "Vel, ja, vi må det," sa hun. Jeg hadde lite lyst til å fly over vann, men heldigvis kom Eka meg til utsetning. "Du kan sitte på med meg," foreslo han, og jeg takket lettet ja. Dessuten så det ganske kult ut å ri på en ulv. 

Vi tok sekkene på ryggen jeg så Eka og Lorin dra. Lorin tok ett elegant hopp utenfor stupet ned til havet, og fløy vekk, ridende på luftstrømmene. Det så gøy ut. Akvo kastet seg utenfor og traff vannet uten å lage så mye som en krusning. Eka satt med håndflatene i bakken, og ropte på "Stormfot," med telepati eller noe sånt. Den svære, askegrå ulven rynket litt på nesen da Eka fortalte ham at han måtte ta med meg, men han godtok det. "Hold deg fast," sa Eka lett. Jeg satte meg fornøyd til rette bak han og tok et lett grep i remmene på ryggsekken hans, men da Stormfot begynte å løpe, sperret jeg opp øynene og klamret meg til sekken for harde livet, for Stormfot var rask. Det var kanskje mer riktig å si at han raste, mer enn han løp gjennom skogen. Og jeg hoppet opp og ned for hvert potetrinn. Det varte ikke mange minutter før jeg var sår i rumpa, og jeg lurte på om kanskje jeg burde valgt å reise med Lorin. Der var det i hvert fall behagelig.

Vi red i mange timer. Jeg sa ingenting, og det gjorde ikke Eka heller. Han virket veldig opptatt med å "fortelle" ulven hvor vi skulle. Trærne ble til grønne streker rundt meg. Det var ikke mye å gjøre, og jeg ville egentlig bruke tiden til å øve frem kreftene mine, men jeg tvilte på at Stormfot ville syntes det var så veldig gøy om jeg begynte å skyte ildkuler rundt rumpa hans. Plutselig ringte telefonen, og Stormfot bremset. Jeg ble kastet pesende forover, og håpet at det var Eka eller Akvo som ringte for å be om en pause. Eka dro den opp av sekken med en rynket panne. Samtalen foregikk slik: "Hei Lorin! *pause* Lorin, hei, Lorin! Ro ned og fortell meg hva som har skjedd! *lang pause* Hva? Hvordan skjedde det? *veldig lang pause* Ok, ja jeg skjønner. *pause* Selvfølgelig kommer vi nå! *pause* Ha det," Han klappet sammen mobilen med ett bekymret blikk, og stakk den bestemt ned i sekken. "Hva har skjedd?" spurte jeg pressende. Han snudde seg, og de skoggrønne øynene møtte mitt blodrøde blikk. "Akvo er arrestert."

Legger ut mer når jeg har fått et visst antall votes&comments:)