Ild

Kap 8

Med en gang Eka hadde fortalt Jer om Lorins drøm, var det som om noe skjedde med vår trener og veileder. Ansiktet hans ble steinhardt. Plutselig begynte han å bjeffe ordre til Akvo og Eka. Han ba dem om å begynne å pakke. Pakke? De nølte ikke med å adlyde, men da Eka gikk forbi meg, var det ikke annet å spore i øynene hans enn håpløshet. "Sera, gå til rommet ditt og kle på deg. Vi har ingen tid å miste," sa Jer til meg, og gned seg i hendene på en fjern og nervøs måte. "Vent, hva?" spurte jeg forferdet. Jer så på meg. "Mener du faktisk at vi skal dra til han Contigni-fyren? Og at jeg skal kjempe mot ham?" Jer sa ingenting. Jeg hevet de spinkle armene mine over hodet. "Er du sprø? Unnskyld meg, men jeg har trent i en dag!" Plutselig grep Jer armen min, og bøyde seg ned og stirret inn i øynene mine. Jeg ble litt redd. "Hvis ikke dere drar til Los Angeles, kommer Contigni hit, og utsletter alle muligheter vi har for å bekjempe de tre andre. Så gå på rommet og pakk!" Jeg nikket spakt.

Oppe på rommet dro jeg på meg en olabukse, og en rød, tynn genser. Jeg børstet håret og flettet det til en lang flette nedover ryggen min. Så skiftet jeg bandasje på foten min, men heldigvis gjorde den ikke vondt lenger. Jeg tipper det ville gått bra uten bandasje også, men jeg tok ikke sjansen. Jeg stappet en en tskjorte og en tannbørste ned i en liten, grå bag. Jeg tok likeså godt med meg en rull bandasje også. 

Men da jeg gikk ned til stua, sto det allerede fire sekker der. "Tøm greiene du har pakket nedi sekken," sa Eka. Han satt med hodet i hendene. Jeg gjorde det. Det lå også en svær rull med dollar der. Og en brus. Sekundene gikk. Eka og Akvo satt på en sofa, og jeg gled ned på gulvet. Snart kom Lorin ned. Grepet av en plutselig innskytelse øvde jeg på å få ild til og danse over fingrene mine. "Er dere klare?" spurte en sliten stemme. Det var Jer. Eka nikket. "Ja, eller nei. Men jeg tror ikke vi kan være det." Jer så på meg og sukket. "Jeg vet at dette virker håpløst. Sera virker kanskje ikke klar for å bekjempe et skrik. Men husk at spådommen sier også at dere skal lykkes!" Akvo ristet på hodet. "Spådommene har tatt feil før," mumlet han. Plutselig så Lorin sint ut. "Men det skal den ikke denne gangen!" Hun reiste seg. "Sera skal greie det. Hun har fantastiske evner!" Jeg rødmet, men lurte plutselig på hvorfor Lorin ble så sint da feil med spådommer ble nevnt. Kunne hun ha noen erfaringer med det? Tankedrodlingen min ble avbrutt da Jer sa: "Dere må... komme dere avgårde. Tiden tikker. Det har vi ikke råd til. 

Lorin satt urørlig noen sekunder, men så reiste hun seg opp, gikk raskt over gulvet og ga Jer en lang klem uten å si noe. Akkurat der og da så de ut som far og datter. Så gikk Lorin ut døren. Sikkert for å gjøre seg klar, det var jo hun som skulle frakte oss. Akvo gikk bort til Jer med et smertefullt uttrykk i ansiktet. Jer la en hånd på skulderen hans og stirret han inn i øynene. "Husk treningen. Det er dette det har bygget opp til." Akvo nikket, enda mer smertefullt. Så løp han etter Lorin. Eka gikk bort, som om det var noe kø eller noe. Jer hvisker noe inn i øret hans, og Ekas skoggrønne øyne ble store av forundring. Så bøyde Jer seg tilbake, og la hodet litt på skakke som om han betraktet han. "Led dem godt, min sønn." Og det var da jeg skjønte at Jer var så mye mer enn en trener for de tre. De... som i likhet med meg, hadde ikke hatt noen foreldre. De så på ham som familie, og han på dem. "Det skal jeg." sa Eka, og øynene fyltes med besluttsomhet. "Kommer du, Sera?" Jeg nikket. Jeg kjente ikke Jer så godt, og jeg planla et forsiktig "hade", da han trakk meg inn i en uventet klem. Men klemmen var ikke bare for klemmens skyld. "Alt avhenger av deg," hvisket han inn i øret mitt. "Selv om du tror at du svikter, er det av ytterste viktighet at de andre tror du kan klare det. Av ytterste viktighet."  Så slapp han meg, og sa: "Gå til de andre," og plutselig hørtes han ut som en gammel mann. Jeg dro, vel vitende om at døden kanskje ventet meg rundt hjørnet.

Tusen takk til de som voter og spesielt kommenterer! Holder på med en annen historie også... kan være det går litt tid mellom hvert kapittel... Men legger ut fortere jo mer kommentarer og votes jeg får:))