Cameron's POV
Jeg liker ikke at Annie gråter så mye. Jeg må spørre henne hvorfor. Det er noe galt. Det bare vet jeg. Hvorfor sier hun ingenting? Hvorfor er det så mange spørsmål med henne? Hun var jo så snill og glad for 2 år siden, men nå er det helt motsatt. Nå gråter hun og er aldri med noen venner på hennes alder, hun er bare med meg og Samuel.
Jeg viste noen tegn til Samuel om at det gikk greit å gå bort til henne. Han bare nikket og veiver med hendene sine. Jeg gikk ut av rommet hans og bort til gangen, og så sto jeg forran døren til rommet hennes. Jeg kunne høre at hun gråt, men hun gråt ikke så veldig høyt. Jeg banket på og gikk inn.
Hun rettet blikket mot meg, hun tørket tårene sine så fort hun kunne, for å vise at hun ikke hadde grått(?). Det hjalp egentlig ikke, hun hadde røde øyne og det var hovnet opp under dem. Det var så grusomt å se henne slik. Hvordan har dette blitt slik?
Jeg gikk bort til henne og satte meg ned i sengen ved siden av henne. Jeg ga henne en liten klem, og det dukket opp et lite smil i munnen, men det var et lite trist smil.
"Hvorfor gråter du heletiden?" Sa jeg og så på henne med et trist og litt skuffet blitt. "Cameron, du vet at min bestevenn er død?" Sa hun. Jeg ble sjokkert, ikke jeg, Samuel eller faren deres viste om det. Det var sikkert bare moren og kanskje de i klassen hennes, men jeg tror ikke de vet så mye om det. "Hæ, når skjedde det?" Spurte jeg og så på hun med store, kanskje også gigantiske øyne. "Ja viste du ikke det?" Jeg ristet på hodet. "Hun døde for 2 år siden" sa hun og jeg kunne høre at hun ikke ville so det så høyt.
Da gikk det opp for meg, Annie har grått(?) i de 2 siste årene begrunn av henne, men plutselig ble jeg avbyrtet av at hun skulle si noe mer.
"Men det ikke bare derfor jeg griner" sa hun og så ned i hendene sine, hun pustet tungt ut og fortsatte. "Jeg har blitt..... ehhhh..... Mobbet siden det, de viste at hun var den eneste vennen jeg hadde på min alder. Hun var min beste, beste, bestevenn, men så døde hun av noen som først voldtok henne og deretter drepte de henne. Alle i klassen ler vær eneste gang jeg blir mobbet. Alle i klassen mobber meg, og da mener jeg, alle! Og det som er rart er at lærerene ikke merker det fo de tror at vi bare har det morsomt og gøyt, bare for at alle, bortsett fra meg ler. Jeg hater livet mitt, jeg hater det! Skjønner du det Cameron?" Sa hun, jeg ble så sjokkert av talen hennes at jeg bare satt der og hadde ingen ord, ikke ett eneste ord!? Hvor er ord når jeg trenger det? Jeg snakker så mye til vanlig, men nå, nå har jeg ikke ett eneste ord å si?!
"Jeg forsår at du også har lyst til å mobbe meg" sa hun plutselig. Jeg så på henne og ristet hvilt på hodet mitt. "Nei er du gal! Jeg er en venn ikke en som vil mobbe deg!" Sa jeg og jeg så at hun var lettet og sjokkert. Hadde hun virkelig forventet det? Hun ser på meg som om jeg er en som mobber folk, jeg har aldri mobbet ett eneste vesen eller skapning! Og det mener jeg! Jeg kan vedde alt jeg har, alt!
+++++++++
Ops! Den ble litt kort hadde ikke så mange idéer, men vi håper dere likte denne delen😋
Husk å vote og kommenter👌
Mvh deres Julie og Stine💖
YOU ARE READING
"Cameron Dallas, You Know My Best Friend Is Dead?"
FanfictionAnnie har blåe øyne og blondt hår. Hun har blitt mobbet av noen i klassen siden 1. Klasse, men det ble værre for 2 år siden fordi at hennes beste venn Laura ble drept. Hun har ingen venner bortsett fra beste vennen til broren Samuel som er selveste...
