"Cameron Dallas, You Know My Best Friend Is Dead?"

Del 4~mobbingen

Annie's POV
"Skal jeg fortelle deg hva som skjedde på skolen?" Sa jeg og så på Cameron. Han nikket ivrig. "Ja kan du si det?" Sa han og smilte et lite skjevt smil. "Det startet da jeg kom til skolegården............".........

Flashback.......
Jeg kom til skolegården. Alle i klassen sto der og lo. Jeg så noen av dem komme bort til meg. Da de kom nermere meg begynte de å le enda mer. Hva er galt? Jeg skjønner ingenting. Dette er bare så irriterende. Nash og gjengen kom nermere meg. Han er den i klassen jeg hater mest av alt. Han er den som har mobbet meg siden barneskolen. Hva er problemet hans? Eller du mener vel, hva er problemet til alle i klassen? Ikke vet jeg, men hos meg er de idioter alle sammen.

"Hva har vi her da? Her har vi en trist Annie" sa Nash med sin frekke stemme. Jeg hater stemmen hans mest av alt på jord. "Jeg vet hvorfor hun er trist, Laura skulle vis hatt bursdag i morgen" sa Matthew som flirte av det han sa. Jeg hater begge to, de er de værste begge to.

"Kan dere stoppe?" Sa jeg. "Dere er faktisk dumme begge to, eller jeg mener alle på skolen bortsett fra Samuel og hans beste kompis. Vet dere det? Nei det gjør dere ikke for dere mobber faktisk. Men for dere tror at dette er en lek så mobber dere. Dere bare mobber meg for dere tror kanskje jeg ikke hadde noen venner etter at Laura døde! Det er feil! Jeg har mange! Dere er noen JÆVLA idioter alle sammen! Hva er f*en problemet deres? Jeg vet! Dere er så dumme at dere ikke vet hva som er problemet deres! Vis dere vil mobbe noen så mobb dere selv! Da får dere kjenne hvordan jeg har det. Skal jeg vise dere hva dere har gjort? Se!" Sa jeg irritert og løftet litt av genseren opp slik at magen min vises. Jeg hadde en svak six-pack(?) med fult av blå merker og skrubbsår. De bare så sjokkert på magen min og hadde ikke ord. "Så nå har dere ikke ord? Er det fordi at dere skjønner hva dere gjør?" Sa jeg og prekte på noen blåmerker.

Nå er jeg sykt lei av å bli mobbet. Det var sykt behagelig å få sagt det til dem, omg! Så digg. Nå får de se hva de har gjort.

Nash's POV
Først nå legger jeg merke til at Annie er faktisk vell trent. Hun er faktisk ganske sterk. Og ikke minst den digge kroppen! Hun har perfekte former og hun har six-pack! Men jeg har gjort det så stygt med alle blåmerkene. Hva feiler meg? Jeg er dum ass! Hun ser jo så digg ut uten blåmerker. Hva søren Nash? Jeg kan ikke bare plutselig begynne å like henne. Hun er ikke så digg? Hun er mer søt enn digg. Stopp Nash! Jeg kan ikke like henne. Hun har ikke noen venner som hun kan stole på.

"Nash vi må snakke" sa Matt som pirket på skulderen min. "Ja okei" sa jeg. Matt dro meg inn i gangen. "Hva er det vi har gjort? Hun er jo sykt digg" sa Matt. "Ja vet" sa jeg og tenkte meg litt om. Ja hva er det vi har gjort?

"Er Annie den eneste jenten i klassen som har Six-pack?" Sa jeg uti det blå. "Ja tror det, for da vi hadde svømming så hadde ingen og Annie var ikke der" sa Matt som jeg tror drømte seg vekk. "Blir du med å gå tilbake?" Spurte jeg.

Annie's POV
Etter en liten stund kom Matthew og Nash tilbake. "Du er digg ass" sa Matthew plutselig når de kom bort meg. "Seriøst sier du det bare fordi at jeg viste deg magen min? Seriøst du er dum!" Sa jeg og himlet med øynene. "Så nå vil dere stoppe å mobbe meg for dere så det? Dere er rare" sa jeg og snudde meg og gikk fra dem. Jeg fikk mange skjokkerte blikk og noen ekle blikk fra noen gutter. Æsj! Hvorfor er gutter så ekle?

Jeg gikk inn i gangen mot klasserommet. Jeg ventet en liten stund. Plutselig kom Cameron og Samuel mot meg.

"Hei" sa dem i kor. "Hei" svarte jeg enkelt tilbake. "Hva var det med alle guttene?" Sa Cameron og så rart på meg. "Nei egentlig ingenting" sa jeg og flirte litt ved tanken på at gutten stoppet når de så magen min. Er det et problem at jeg har six-pack? Jeg føler ikke for det. Men noen gutter er sykt ekle og rare.

Det ringte inn og jeg gikk inn i klasserommet. Jeg fikk mange ekle blikk av noen gutter i klassen og noen plustrett(?) på meg. Æsj! Det er en sykt ekkel følelse.

Flashback over......

"Seriøst var det bare det som skjedde før guttene stoppet?" Spurte Cameron og så rart på meg. "Ja det var bare det som skjedde" svarte jeg og begynte å le. Noen ganger kan gutter være rare.

Heldigvis sa jeg ikke hvem det var så han kan ikke bare gå bort til dem og banke de opp lizzom.

++++++++++

Det ble litt banning, men ikke så mye så jeg håper det gikk greit😊
Håper dere likte delen som ble kanskje perfekt lang😂😂

Husk å vote og kommenter om dere vil ha mer!👌

Med beste hilsen Julie & Stine❤️