Cameron's POV
Jeg så opp på klokken. Den var 12.24, det var 6 minutter igjen til jeg skal treffe Annie igjen, endelig. Jeg kjapper meg å ta mobilen min og bil nøklene. Og hoppet inn i bilen. Jeg kjørte, og det som var så himla irriterende var at det var alltid rødt lys når jeg kom til et dumt veikryss. Er det bare meg eller bringe jeg bare ulykke hele tiden? For i hvert fall så er det syns sykt irriterende.
Og etter minst ti veikryss! Hadde jeg kommet frem til sykehuset, som alle hater og har en frykt for. Jeg gikk ut av bilen og inn på selve sykehuset som var en jækla, gigantisk labyrint. Jeg prøvde å få kontakt med flere leger, men til ingen nytte. Alle bare ignorerte meg og gikk sin vei. Dette kommer til å bli håpløst. Tenkte jeg for meg selv. Det er nesten som om alle legene synes at jeg ser ut som en skulptur laget av stein.
Og etter cirka 30 minutter med leting og venting på en lege, kom det endelig en lege mot meg.
"Hei kjære deg er det noen du leter etter?" Spurte hun og så opp på meg. Ja endelig! Hvorfor så lang tid?! "Ja jeg leter etter Annie Linsney" sa jeg med et mildt smil. "Ja, jeg skal vise deg" sa hun med det samme smilet, og skrev noe ned med det samme. Hun fulgte meg til et rom, et rom som Annie ikke var på sist gang jeg traff henne. Hun hadde fått et nytt ett.
Jeg kom inn i rommet og så Annie sove på andre siden i rommet av der jeg sto. Jeg gikk inn mot henne. Og når jeg kom helt bort til henne fristet det meg med en go gammel bamseklem.
Jeg kjente hun bevege selg svakt. Og hun begynte å smile med en gang. Hun åpnet øynene og klemte meg enda hardere.
Vi slapp klemmen og jeg begynte å se henne inn i de fantastiske blå øyne. Jeg kunne kjenne at gledes stråler strømte ut av kroppen hennes. Hun var både glad og fornøyd. Og prikken over i-en er selvfølgelig at hun er så sykt søt der hun ligger og stråler ut all gleden. Jeg skjønner bare ikke at det er mulig. Virkelig ikke.
Jeg tok endene mine ned i hettergensereinslommer. Og så skjente jeg noe hardt. Ååh! Det stemmer jeg hadde med en liten gave. Jeg tok den opp og ga den til Annie. Hun fikk store øyner og ga meg et blikk som om hun synes jeg var gal.
"Er den til meg?" Sa hun forvirret og så fortsatt på meg med det samme blikket. Nikket hardt med hodet og ga henne et varmt smil.
Hun åpnet den lille gaven. Hun fikk sjokk når hun ap var der var. Det var to smykker med halve hjerter og sto 'Best Friends Forever' hun fikk tårer i øynene og ga meg den beste klemmen noen gang.
"Tusen millioner takk" sa hun mens hun hulket.
"Elsker deg, jeg kommer alltid til å være din beste venn. Alltid!" Der ble jeg virkelig rørt. Jeg fikk faktisk nesten tårer i øynene. Dette er det beste øyeblikket i mitt liv. Bare det aller beste!
++++++++++
Jeg er lei meg for å ikke oppdatert på lenge, men her var det en ny del👍🏻 håper dere likte den🙏🏼💕
Husk å Vote og kommenter for mer og hva dere synes! Viktig!!!
Hilsen Julie & Stine💖
YOU ARE READING
"Cameron Dallas, You Know My Best Friend Is Dead?"
FanfictionAnnie har blåe øyne og blondt hår. Hun har blitt mobbet av noen i klassen siden 1. Klasse, men det ble værre for 2 år siden fordi at hennes beste venn Laura ble drept. Hun har ingen venner bortsett fra beste vennen til broren Samuel som er selveste...
