"Cameron Dallas, You Know My Best Friend Is Dead?"

Del 3~bursdagen

Annie's POV
Det er lørdags morgen, jeg sitter her og gråter igjen, men denne gangen ga det mening. I dag skulle Laura ha bursdag vis ikke hun var død. Hvorfor måtte de drepe henne? Hvorfor?! Jeg hater dette, hater det!

Plutselig kom Cameron brasende inn på rommet mitt. Han så på meg og satt seg ved siden av meg. Jeg løftet hodet opp fra hendene mine og så han inn i de brune øynene hans. Han kom nermere med og ha meg en god lang klem.

"Hvorfor kom du brasende inn på rommet mitt?" Sa jeg gråtkvalt. Vi slapp klemmen og han så på meg. "Fordi at jeg hørte deg gråte" sa han og strøk meg på ryggen. "Men hvorfor gråter du nå?" Fortsatte han. "Ehhhh...... Det er litt vanskelig(?) å forklare det" sa jeg og så ned på den tårevåte buksen min. "Bare prøv" sa han og ga meg en liten klem. "Ehhhhh..... Idag skulle det vært den beste dagen i verden, men det er det ikke lenger og det kommer det aldri til å bli igjen. I dag skulle bestevennen min hatt bursdag, men det kan hun ikke ha lenger for hun er død, død! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Cameron?! Jeg har det helt forferdelig! I går ble den verste mobbingen på lenge. Det er bare fordi at de i klassen viste at hun skulle ja bursdag i dag. De bare bestemte seg for å mobbe meg. Du ser alle blåmerkene. Ja de ble laget i går" sa jeg og viste han nesten alle, de var nesten over alt. "Men hvorfor sier du det ikke til lærerene?" Sa han og så skeptisk på meg. "Jeg gjør det, men som vanlig tror de at det er bare en lek så de bryr seg ikke" sa jeg og så opp på han. "Jeg skal passe på deg" sa Cameron, jeg så opp på han og smilte. Han smilte tilbake.

"Blir du med på Starbucks?" Spurte han. Jeg bare nikket som svar og jeg reiste meg opp fra sengen.

*

Da vi kom bort til Starbucks fant jeg et bord og Cameron gikk og bestilte. "Hva vil du ha?" Spurte han og så på meg. "Jeg vil ha en Cotton Candy" sa jeg og satt meg på stolen.

Han kom tilbake med to kopper i hendene. Han satte seg ovenfor meg og vi snakket om alt mulig rart.

"Så hva bestilte du?" Spurte jeg med et smil. "Jeg bestilte en frappe mocca" sa han og tok en slurk av frappen sin.

"Men hvor lenge har du blitt mobbet?" Spurte han. Jeg pustet ut og sa: "jeg har blitt mobbet i ca. 2år kanskje, men jeg er hvandt(?) til det, så det er ikke så grusomt" jeg prøvde og smile et smil, men det gikk rett ned i dass. "Oj, skipt det måtte nok vært vanskelig hos meg å bli mobbet" sa Cameron, han la til et flir på det siste han sa. "Jepp" svarte jeg enkelt og lett. "Men du, blir du med bort til oss gutta?" Spurte han og så på meg. Jeg nikket og smilte. Jeg så fjeset hans ble til et digert glis, og da mener jeg digert!

"Skal vi gå da?" Spurte jeg og så opp på han. Han nikket som svar og reiste seg opp fra stolen, det samme gjorde jeg. Vi gikk ut fra Starbucks, vi gikk i en liten klein stillhet til Cameron avbrøt det.

"Så jeg håper du liker å henge med oss selv om du er jente" sa han begynte å le. "Jenter kan gjøre ting som gutter også kan" sa jeg og himlet med øynene. "Ja jeg vet det, men lizzom, ehhhh.... Bare glem det" sa han og jeg begynte å le. Han er bare så rar noen ganger, selv om han er den beste vennen du kan ha etter at det aller, aller bestevenn døde. Jeg hater å tenke på at hun er død. Omg! Som jeg hater det!

+++++++++++

Sorry ble ikke så lang, men har gode idéer til neste del💛

Husk å vote og kommenter da er dere best👌❤️

Godt nyttår🎉 Det er 2016!!💜

Med beste hilsen Julie & Stine😋