"Cameron Dallas, You Know My Best Friend Is Dead?"

Del 6~tilgitt?

Annie's POV
Jeg kom ned trappen. Alle så på meg. Sierra kom mot meg og ga meg en lang god klem. Etter at vi hadde blitt ferdig med å klemme, gikk vi bort til sofaen. Jeg og Sierra satt ved siden av hverandre. Jeg satt helt i kanten av sofaen. Vi snakket og alt og ingenting, det samme gjorde guttene. Jeg gikk inn på Twitter for å se om noen hadde lagt ut noe. Og som vanlig var det, det. Den var fra Nash. Det sto:

@nashgrier: @annielinsni jeg er så lei meg! Kan jeg gjøre det godt igjen? Jeg forstår om du ikke vil, men jeg håper det. Jeg tilgir deg etter det du sa på skolen. Pliiiis tilgi meg!

Jeg viste henne tweeten. Hun nikket og sa på meg med vis-du-gjør-det-så-går-alt-bra-blikket. Jeg nikket med hodet og retweetet det. Jeg skrev:

@annielinsni: @nashgrier jeg tilgir det på en betingelse......du MÅ! Stoppe! Stopp med alt det frekke du gjør, og tenk deg godt om før du sier noe eller gjør noe, tenk deg godt om!

Jeg sendte det og viste det til Sierra. Hun smilte et varmt smil og ga meg en varm klem. Jeg snudde blikket mitt mot Nash, han hadde det største smilet han noen gang har hatt. Det gjorde meg trygg på han, og den følelsen har jeg aldri hatt før. Jeg følte at det var faktisk noen fler som har blitt gla i meg bortsett fra familien og noen, men bare noen få venner som er Cameron og Sierra.

Nash's POV
Jeg gikk inn på Twitter igjen. Annie hadde retweetet tweeten min og hun hadde skrevet noe.

@annielinsni: @nashgrier jeg tilgir det på en betingelse......du MÅ! Stoppe! Stopp med alt det frekke du gjør, og tenk deg godt om før du sier noe eller gjør noe, tenk deg godt om!

Jeg så opp mot henne. Hun så på meg med et lite smil. Jeg smilte så stort som jeg noen gang har gjort. Jeg hadde aldri trodd at hun skulle tilgi meg, men det gjorde hun faktisk! Jeg fikk en god følelse inni meg nå og den vonde klupen jeg har hatt i halsen så lenge er nå endelig borte.

Hun er så søt! Vent hva?! Jeg kan bare ikke bli forelsket! Men hun er så vakker! Kanskje jeg vet faktisk ikke. Er jeg forelsket i henne? Alle de tankene fløy rundt i det lille hodet mitt. Jeg ble gal! Jeg viste ikke hva jeg skulle svare på mine egne spørsmål! Hva er det som er problemet mitt? Etter jeg har sluttet å mobbe henne så mye, har jeg sett henne på en annen side. En side jeg liker. En side jeg kanskje er forelsket i. Hva er det jeg har gjort for å ikke legge merke til dette før? Og som dere sikkert skjønner....... Så angrer jeg på det så helt sykt mye...... Hva er galt meg meg? Hvorfor gjør jeg så gale ting? Hvorfor er alt så galt med meg? Vist ikke de folkene hadde drept Laura hadde dette ikke skjedd? Eller kanskje jo for jeg begynte å mobbe henne i 1. Klasse, i 1. Klasse! Jeg har mobbet henne i 11 år eller mer! Omg! Jeg er så dum!?

Plutselig kjente jeg en tåre renne ned skinnet mitt. Jeg tørket den fort vekk. Jeg reiste meg opp fra sofaen og små løp bort det nermere badet. Jeg så meg i speilet inn i mine blåe og røde øyne. Jeg skjente at det kom flere og flere tårer, og til slutt ble det som en foss. Beinene mine sviktet og jeg datt rett ned på bakken. Jeg fikk sykt vondt i rumpa og lårene mine, men det brydde jeg meg ikke noe om. Jeg bare fortsatte å gråte, jeg greide ikke å stoppe. Jeg bare satt på badegulvet og gråt, gråt og gråt. Hvorfor har jeg vært så forferdelig? Hvorfor? Jeg fikk lyst til å skrike, men turte ikke for da hadde sikkert alle lurt på hva som skjedde. Hvorfor er alt så vanskelig? Jeg hater det! Jeg hater livet mitt akkurat nå!

Jeg prøvde å reise meg opp, men det gikk ikke for jeg bare datt ned igjen. Jeg bare lå meg ned på gulvet med ryggen og så opp i taket. Da bare kom det enda flere tårer enn det, det var. Det var verre enn en foss nesten. Jeg klarte det ikke lenger. All skyldfølelsen jeg har hatt i kroppen og alle minnene mine kom opp. Det kom flere og fler tårer igjen. Det var som om det ble dobbel så mange tårer som det var fra før av. Det kom både gode og vonde minner opp. Hvorfor skjer dette? Det dukket opp enda flere minner som jeg savnet. Jeg kjente at jeg fikk en stor klump i halsen som bare ble større og større. Jeg orker ikke mer! Jeg er lei! LEEEIIIII!!!! Det strømmet på med flere tårer. Jeg hater livet mitt! Spesiel nå! Hvorfor er livet sann? Det er som om Gud hater meg, hater meg! Det er som om alle hater meg nå, alle!

Plutselig ble bare alt svart jeg skjønte ingenting, og alle minnene kom opp i hodet mitt som om jeg så en film av livet mitt, fra da jeg ble født til nå, akkurat nå!

+++++++++++

Dann, dann, daaaann! Hva har sjedd med Nash? Hva hender videre?

Husk å vote og kommenter for hva dere tror har skjedd med Nash og for mer!👌

Med beste hilsen Julie & Stine❤️