Nash's POV
Jeg bare så opp i taket, det hvite slitte sykehustaket. Alt av lyder og støy bare forsvant. Jeg tenkte, tenkte på hva jeg har gjort.
Jeg har gjort så mye dumt. Jeg har ødelagt en jentes liv. Hva er det som feiler meg?
Jeg så bort på de andre. Alle var der bortsett fra en. En jente. Hun har gått. Hvor er hun?
Det så ut som om at Cameron og Matt kranglet, men jeg hørte ikke hva de sa. Cameron var stresset. Og Matt, han gråt på en måte. Han hadde fått tårer, noen få. Han gikk bort til stolen i hjørnet på andre siden av rommet. Han krøp sammen som en ball og la hodet i knærne.
Sykepleieren hadde gått for lenge siden så hun så ikke dem. Men Annie, hun vet jeg ikke. Hun bare gikk. Når jeg ikke la merke til det......
Annie's POV
Jeg løp ut fra rommet som Nash lå på. Jeg løp langs gaten og ned til parken. Jeg gikk bort til broen og satte meg på gjerdet. Tårene rant ned. De rant ned som en foss. Hva er vitsen å leve når du vet at du kommer til å bli mobbet enda mer. Jeg kommer til å bli mobbet av alle på skolen. Bortsett fra en, en jeg har eller blir mobbet av...... Nash, men han kommer sikkert til å dø. Alle kommer til å si at det var meg som drepte han. Alle kommer til å tro det. Og da mener jeg ALLE!
Hvorfor må livet være så vanskelig? Hvorfor er alt så forferdelig? Hvorfor er det akkurat meg alt skal være så elendig? Jeg vil ikke leve mer! Jeg vil ta selvmord! Men jeg tørr ikke! Hvorfor kan ikke livet være mye lettere? Hvorfor kunne ikke jeg ha hatt det like bra som nesten alle i klassen eller hele USA? Hvorfor? HVORFOR MEG?!
Jeg tok opp mobilen min, og satte på musikk. Min favoritt sang A Little Too Much av Shawn Mendes.
Plutselig skjente jeg noen pirket på meg. Jeg snudde meg fort. Det var en gutt på min alder, eller han er sikkert et år eldre enn meg, men samme det.
"Hvorfor gråter du?" Sa gutten. "Jeg er redd for hva som vil skje med meg" sa jeg og prøvde å smile. "Redd for hva?" Spurte han. "Å bli mobbet mer enn det jeg har blitt" sa jeg og så ned i elven. "Har du blitt mobbet?" Sa han og så spørrende på meg. Jeg bare nikket og fortsatte å se ned i elven. "Hva heter du foresten?" Spurte jeg og så ned på skoene hans, som var litt slitte.
"Jeg er Taylor, Taylor Caniff og du da?" Spurte han. "Annie, Annie Linsni" sa jeg. "Jeg har hørt det navnet før, hos en kompis" sa Taylor og så på meg med et lite smil. "Hvem da?" Spurte jeg. Det er aldri noen som har skjent igjen navnet mitt. Så hvordan har han hørt det navnet før. "Hos beste kompisen min Cameron" sa han og så ned på elven. "Cameron hvem?" Sa jeg og så rart på han. Kan det være Cameron med min på en måte bestevenn?
"Cameron Dallas! Har du hørt om han?" Sa han og så opp på meg. "Ja, han er på en måte min aller bestevenn" sa jeg og smilte over tanken på at han er den eneste gode vennen jeg faktisk har som jeg ikke er i familie med. "Da er det sikkert derfor jeg har hørt navnet ditt før" sa han og smilte til meg. "Men hvem har du egentlig blitt mobbet av?" Fortsatte han plutselig.......
+++++++++++
Jeg er så sykt lei for at jeg ikke har oppdatert på lenge, men det er mange grunner til det. Den ene grunnen til at jeg ikke har oppdatert er fordi at jeg hadde ødelagt mobilen min (Julie) så jeg måtte fikse den på en måte💕
Jeg skal prøve å oppdatere så mye som mulig når har tid😋💕
Husk å Vote og kommentere for mer og idéer for jeg har ikke så mange flere idéer😬
Hilsen deres skrivere Julie & Stine💖
PS: Husk å følg oss på Instagram; @juliuedeupdate viktig!!👌🏻👌🏻
YOU ARE READING
"Cameron Dallas, You Know My Best Friend Is Dead?"
FanfictionAnnie har blåe øyne og blondt hår. Hun har blitt mobbet av noen i klassen siden 1. Klasse, men det ble værre for 2 år siden fordi at hennes beste venn Laura ble drept. Hun har ingen venner bortsett fra beste vennen til broren Samuel som er selveste...
