Annie's POV
Vekkerklokken min brølte i vei. Det er mandag og jeg skal på skolen i dag. For første gang etter det som endte. Med meg og... Nash. Jeg tipper alle i klassen kommer til å klage på at det er jeg som gjorde at han kom i koma.
Jeg gikk bort til skapet mitt og fant fram noen klær jeg kunne ha på meg. Jeg fant frem den hvite strikkegenseren min og en vinrød stram bukse, med et vinrødt sjal til (bildet). Og så gikk jeg inn på badet. Jeg kledde det på meg, tok på meg litt parfyme og gikk ut. Sminke tok jeg ikke på, for jeg bruker det ikke.
Jeg gikk ned til kjøkkenet og fant meg noe mat, som jeg kunne spise. Og etter jeg ble ferdig med å spise gikk jeg bort til skolen, selv om jeg ikke vil.
Når jeg kom til skolegården, så alle sammen på meg. Blikkene deres fulgte nøye etter meg. De rørte seg ikke, de bare så på meg med sine følelsesløse blikk.
Jeg bare fortsatte å gå mot klasserommet. Blikkene fulgte etter meg hele veien... Skummelt. Hvorfor oppfører alle seg så rare? Ingen sier ett eneste pip.
"Hvorfor oppfører alle seg så rare?" Spurte jeg rett ut. Alle var fortsatt like stille og hadde de samme blikkene.
"Kan dere fortelle meg hvorfor?" Nå begynner jeg å bli drit lei.
"Vi oppfører oss rare begrunn av deg" sa en av jentene i klassen.
"På hvilken måte da?" Hva søren mener hun?
"Det var du som gikk Nash i koma" Og der kom det, det jeg hadde frykter mest av alt i dag.
"Det var ikke jeg som fikk han i koma!"
"På hvilken måte da? Du var jo med han!" Sa en gutt i klassen.
"Ja jeg var i samme hus som han, fordi at jeg var med min bestevenn Cameron som faktisk også er hans bestevenn!"
"Ja nettopp det var du som fikk han i koma!"
"Nei! Det var ikke meg! Det var hans egen feil!"
"Annie det er umulig! Ikke prøv å spill dum"
"Jeg spiller ikke dum! Det er dere som er dumme, dere skjønner ikke hvordan det er mulig å havne i koma ved hjelp av seg selv!"
"Vi skjønner det ikke fordi at det er umulig"
"Det er ikke umulig! Dere vet jo ikke hva som hende en gang!"
"Så hva hendte da liksom?" Alle himlet med øynene mot meg.
"Vet dere hva? Det vet ikke jeg helt sikkert selv, men det gjør Cameron! Så jeg skal gå og hente han så skal dere få høre hva som skjedde!"
"Ja så gjør det da!"
Jeg gikk fra dem, og gikk bort til klasserommet som Cameron og Samuel har. Og når jeg fikk øye på han, løp jeg mot han.
"Cameron!" "Cameron!"
"Hva er det Annie?"
"Kan du komme hit litt?"
"Ja"
"Kan du si til de i klassen min, hva som faktisk hende med Nash? Vær så snill" ba jeg.
"Ja, men hvorfor?"
"Ah tusen millioner takk Cameron! De tror at der er jeg som fikk han til å havne i koma" sa jeg og hoppet oppå han i en stor klem.
"Kom Annie så skal vi fikse det" det ordentlige smilet mitt kom frem. Han er den beste vennen du noen gang kan få!
"Takk"
Vi gikk bort til en liten klynge som klassen min har samlet seg i.
"Hey!" Ropte Cameron for å få oppmerksomheten deres.
"Hvem er du?" Spurte en av de ekle guttene i klassen frekt.
"Jeg er Cameron! Og hvorfor tror dere at det var Annie som fikk Nash i koma?"
"Vi tror det fordi-" han ble avbrutt av Cameron.
"Dere tror det fordi hva? Fordi at hun var i samme hus og rom som han? At de ble 'venner'? Svar meg!"
++++++++++++
Sorry for at jeg ikke har oppdatert på lenge, har ikke hatt gode idéer😁
Husk å Vote og kommenter for mer!
Hilsen Julie & Stine💖
VOUS LISEZ
"Cameron Dallas, You Know My Best Friend Is Dead?"
FanfictionAnnie har blåe øyne og blondt hår. Hun har blitt mobbet av noen i klassen siden 1. Klasse, men det ble værre for 2 år siden fordi at hennes beste venn Laura ble drept. Hun har ingen venner bortsett fra beste vennen til broren Samuel som er selveste...
