Cameron's POV
"Da han hadde falt bakover hørte vi smell, ikke viste vi hvorfor det kom et smell, men vi skjønte det kjapt når meg og Matt kom opp på badet. Pulsen hans hadde begynt å synke så jeg løp ned igjen. Jeg ropte på Annie og Sierra at de måtte ringe ambulansen, som de gjorde, og etter noen sekunder kom den. Ambulansefolkene kom bort til meg og Matt og spurte oss om noen spørsmål. Vi svarte at vi ikke viste hva som skjedde så hun gikk bort til de andre folkene og snakket med dem. Vi fikk heldig vis sitte på med ambulansen, men vi fikk ikke lov til å bli med inn til han" jeg ble ferdig med å si historien. Noen så sjokkert ut andre... Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si om de utrykkene.
"Hvor har du egentlig fått den infoen fra?" Spurte en jente fra klassen til Annie.
"Mye av det var jeg med på og det andre har Nash selv sagt til meg" jeg så på henne med et skjevt smil.
"Åja" svarte hun kjapt, stille og kort.
Jeg snudde meg mot Annie og ga henne en klem. Og hvisket henne noe i øret.
"Bare hyggelig" sa jeg og hun smilte til meg.
"Takk" sa hun og vi slapp klemmen. Jeg gikk bort til klasserommet for å ikke komme for sent.
"Hva var det du gjorde borte hos klassen til Annie?" Spurte Samuel når jeg hadde kommet meg bort til han.
"Måtte fortelle noe til kla-" jeg ble avbrutt av ringeklokken som ringte inn til første timen.
"Du kan si det i friminuttet du" sa Samuel og vi gikk inn i klasserommet. Og som vanlig satt jeg meg bakerst for å unngå blikkene fra de ekle bitchene i klassen og for å få ro.
"I dag....." Læreren begynte å bable i vei om ditt og datt mens jeg noterte mye ned. Ikke det at jeg orker, men jeg må. Jeg må kunne få god karakter, hvis ikke er jeg død.
Jeg så bort på Samuel. Han var i sin egen verden. Han så bare ut vinduet og gjorde ingenting. Ikke det at jeg bryr meg, men han så også ganske trist ut. Ikke vet jeg hvorfor. Men han så bare sann ut. Stakkar.
Annie's POV
Jeg satt bakerst i klasserommet og tenkte på noen ord Cameron sa. Jeg klarer bare ikke å følge med i timen. Alt i denne uken har uansett ikke vært noen bra. Ikke i det hele tatt. Meg og Nash har kommet på sykehuset av to forskjellige grunner. Nash kom på sykehuset i koma, og jeg kom på sykehuset av en stor hjernerystelse, og nesten brekte ribbein.
Men det var noe Cameron sa om Nash.. Nash liker meg. Jeg synes både det er forvirrende og rart. Ikke frekt ment altså, men jeg er bare veldig forvirret. Liksom hvorfor mobber han meg, når han har følelser for meg? Er det naturlig i det hele tatt? Har du noen gang blitt mobbet av noen som tydeligvis liker deg? Det tror ikke jeg.
Jeg så bort på de to ledige plassene i klasserommet. Det så så ensomt ut der. Den ene plassen er til Nash og den andre plassen er til Matthew. De pleide alltid å sitte der å snakke og le. Jeg savner det. Og forresten hvor er Matthew? Det fikk meg til å tenke på noe. Jeg reiste meg kjapt opp og gikk fort mot døren.
"Frøken Linsey hvor skal du?" Spurte læreren og så rart på meg. Jeg hater når de sier navnet mitt feil.
"Jeg må fikse noe... På sykehuset" jeg gikk ut fra klasserommet mens jeg så læreren nikke svakt og de andre elevene så rart på meg.
Jeg begynte å løpe langs fortauet mot sykehuset. Folk så rart på meg. Men brydde jeg meg? Nei ikke i det hele tatt. Jeg løp fortere og fortere desto nærmere jeg kom til sykehuset. Og når jeg kom inn, så jeg Matthew gråte stille i et hjørne. Jeg gikk stille mot han.
"Matth-" han løp mot meg og klemte meg hardt. Veldig hardt også.
"Hva skal dette bety Matthew? Hva har skjedd?" Sa jeg rolig og strøk han på ryggen. Han begynte å hulke rolig. Hvorfor gråter han?
++++++++++++
Hei :)) håper dere liker denne maraton delen :p
Husk å Vote og kommenter!
Hilsen Julie & Stine💖
YOU ARE READING
"Cameron Dallas, You Know My Best Friend Is Dead?"
FanfictionAnnie har blåe øyne og blondt hår. Hun har blitt mobbet av noen i klassen siden 1. Klasse, men det ble værre for 2 år siden fordi at hennes beste venn Laura ble drept. Hun har ingen venner bortsett fra beste vennen til broren Samuel som er selveste...
