"Cameron Dallas, You Know My Best Friend Is Dead?"

Del 8~koma?!

Nash's POV
Jeg våknet, jeg våknet i et helt hvitt rom.... Og enda rarere var at jeg hadde fult av ledninger rundt meg.... Hvor er jeg?.... Hva har skjedd med meg?

Plutselig så jeg noen folk... Det var fire personer... Den ene personen kom nermere og nermere meg. Det var en jente. Hun hadde blondt hår og blåe øyne. Det kunne bare være en person... En person jeg har mobbet i 11 år eller mer.... Annie..

Når jeg så henne datt alle minnene opp i hodet mitt igjen fra i går.

Det jeg husker var:

Jeg husker at jeg løp opp på badet hjemme hos Cameron. Jeg begynte å gråte, tårer ble dannet til en foss fra øynene mine. Beinene mine sviktet og jeg datt ned på gulvet inne på badet. Jeg prøvde å reise meg opp igjen, men jeg datt enda hardere. Jeg falt bak med hodet og alt ble svart. Så plutselig ble det som om jeg så livet mitt i en film fra da jeg ble ny født til da jeg datt på gulvet.

Hvorfor ble det som om jeg så på film? Og hvorfor er jeg her? Og hvor er jeg forresten?

Jeg åpnet øynene helt opp. Jeg hørte fult av stemmer. Mange stemmer.

"Det er umulig" sa en person jeg ikke viste hvem var. "Hvordan kan det være umulig?" Sa en annet stemme... Matt... "Det er umulig nesten, å leve fra en så ille koma" sa den ukjente stemmen. Vent hva?! Har jeg vært i koma?! På en ille måte? Jeg skjønner ikke en drit! Koma?! Wtf?!

"Det er ingen som noen gang har komt til live igjen fra en så ille tilstand!" Sa den ukjente personen.

Annie's POV
Jeg tittet bort på Nash igjen. Plutselig åpnet han øynene litt. Han åpnet dem så vidt, det var kun jeg som la merke til ham. Jeg gikk nermere og nermere. Han fulgte nøye etter meg det kunne jeg såvidt se i de knall isblåe øynene hans. Jeg skjente at det dannet deg noen tårer i øyekrokene. Jeg fortsatte å gå nermere han. Og plutselig åpnet han dem helt. Legen snudde seg brått og så på han med store øyne.

"Det er umulig" sa hun. Hun hadde fortsatt de store øynene. "Hvordan kan det være umulig?" Sa Matthew når han la merke til det hun så på. "Det er umulig nesten å leve fra en så ille koma" sa hun og snudde blikket mot Matthew. "Det er ingen som noen gang har komt til live igjen fra en så ille tilstand!" Fortsatte hun.

"Hvor er jeg?!" Spurte plutselig Nash. "Ehhh..... Sykehuset..." Sa Cameron. Han var like sjokka som sykepleieren. "Hva søren gjør jeg her?! Og hvorfor har jeg alle disse dumme kablene på meg?!" Sa han litt irritert. "Koma?" Sa jeg som om det var et lite spørsmål. "Koma?!" Sa han fortvilt. Vi alle nikket med hodet, jeg prøvde å lage et fint lite smil, men det var umulig. Jeg fikk bare et lite skjevt smil. "Og hvordan skjedde det?!" Fortsatte han. "Ehhhhmm.... Du bare løp opp på badet og plutselig hørte vi et smell der i fra, så jeg og Matt løp opp før å se om alt gikk bra, men det gjorde det ikke. Pulsen din sank og vi måtte ringe ambulansen. Og så etter at de hadde undersøkt deg litt ble du satt i koma!" Sa Cameron veldig usikkert.

Jeg skjønner godt hvorfor han var usikker. Jeg hadde aldri greid å sagt det der. Og vist jeg skulle sagt noe sant. Hadde jeg sikkert sagt det drit fort..... Så fort at ingen forstod noe.....

++++++++++++

Er er denne delen😂 Håper dere likte den😁

PS: Husk å følg oss på instagram @juliuedeupdate viktig!!

Husk å vote og kommenter for idéer, hodet mitt er nesten tomt😳😂

Beste klem og hilsen fra Julie & Stine💎