Del 21~Maraton 3/3

210 16 7
                                    

Annie's POV
"Matthew, hva har skjedd?" Han begynte å hulke mer. Hva skjer?

"Na..ash.... Sk..aal... Op..per..reres" prøvde han å si mens han hulket.

"Hæ?!!"

"Hvem har sakt der, og hvorfor?!" Okei! Hva er det som skjer??!!

"Ha..an ha...ar e..et st..t..o..ort kniv blad i mag..gen, og det er på..å liv og.... D...ø..ød"

"Hæ?!"

Han pustet dypt inn...

"Vis de gjør en liten feil kan Nash dø, og vis de ikke opererer innen 1 dag.... Kan han dø, men de ble aller helst gjøre det nå" jeg så på han med store øyne. Hendene mine begynte å skjelve samme med beinene mine.

"Jeg må gå!" Sa jeg i full fart før jeg begynte å løpe mot skolen.

Tårene presset på mens jeg løp mot skolen. Noen så på meg redd andre oppgitt der jeg løp som et lyn mot skolen.

Når jeg endelig kom inn på skoleplassen måtte jeg stoppe litt. Hvor er klasserommet hans? Jeg begynte bare å løpe rundt på skolen for å se om jeg fant klasserommet hans. Jeg måtte sikkert inn i alle klasserommene på hele skolen.

Og så når jeg kom til det siste klasserommet rev jeg opp døren og løp inn.

"Cameron kom nå!" Ropte jeg så høyt jeg kunne. Alle så på meg med et forvirret blikk.

"Hva er det Annie?"

"Bare kom! Det er noe alvorlig som har skjedd!"

Han reiste seg fort opp og han løp mot meg.

"Vi må løpe fort!" Sa jeg og begynte å løpe fort. Han hang seg på og vi løp fort til sykehuset sammen.

De samme irriterende og rare blikkene så oss mens vi løp. Hva er det med folk o de blikkene?!

Når vi kom inn på sykehuset sto det en lege borte med Matthew. Fjeset hennes viste ingen følelser. Det så nesten ut som om hun har sett et lik med blod på gulvet.

Hun vendte blikket sitt mot meg og Cameron. Munnen hennes var som en strek øynene var som et hull i gjennom sjelen hennes. Håret var mørkeblondt som furuparkett. Det så rett og slett ut som om hun har hatt et forferdelig liv som meg. Hun var nesten som meg også. Lignet også, bare at hun så ut som om hun var 24, 25 år.

Cameron og Matthew vekslet blikk, for en merkelig grunn.

"Er dere i slekt?" Sa Cameron brått. Jeg så rart på han.

"Bare glem det"

"Kan du si hva som har skjedd med Nash?" Sa han og så på henne, så meg.

"Han har fått et stort knivblad i magen som skal opereres snarest. Og hvis han ikke blir operert etter 24 timer kommer han til å dø. Men hvis noen av dem gjør noe feil. Kan han også dø" sa hun og jeg kunne se at Cameron fikk sjokk og begynte å bli hysterisk innvendig.

"Hæ?!"

"Hvorfor har vi ikke fått vite det før nå?!" Sa han hysterisk.

"Vi fikk vite det for 1 time siden"

"Når skal han opereres da?" Spurte jeg og så redd på henne.

"Om ca. 45 min"

"Har dere fortalt det til foreldrene hans?" Spurte jeg.

Hun ristet på hodet og sa: "nei".

"Hæ hvorfor ikke?" Jeg dro hendene mine hardt gjennom håret.

"De har ikke giddet å svare oss" sa hun og så ned i gulvet.

"Har ikke Elizabeth eller Chad svart? Det er ikke likt dem" sa Matthew. Han begynte å klø seg bak i hodet stresset.

"Nei" sa hun stille.

"Oh shit!" Sa meg og Cameron likt. Begge begynte å rive seg frustrert i håret.

"Kan vi i det minste møte han?"

"Nei dessverre"

"Hvorfor ikke?" Spurte Matthew.

"De som ikke er ansatt har ikke lov til å være eller oppholde seg ved eller i opereringsrommet"

+++++++++++++

Her var siste maraton del for denne boken<3 jeg skal skrive på den andre boken jeg skal ha maraton i, i løpet av denne uken:) glad i dere!

Husk å Vote på alle maratondelene og kommenter!

Hilsen Julie & Stine💖

You've reached the end of published parts.

⏰ Last updated: Jun 06, 2016 ⏰

Add this story to your Library to get notified about new parts!

&quot;Cameron Dallas, You Know My Best Friend Is Dead?&quot;Where stories live. Discover now