Jeanin's pov
Idag er det første skoledag etter ferien og jeg føler at jeg allerede savner sommerferien, kjipt i know. Men jaja, kan jo ikke akkurat skulke skolen heller så da får jeg nøye meg med timene.
"Jeanin, kom å spis før skolen!" Roper mamma, noe som heldigvis fikk meg ut av tenkingen min.
Til vanlig ville jeg klikket, men akkurat nå er jeg ikke så veldig keen på å lage en stor diskusjon med moren min ettersom skolen starter snart og det er første skoledag. Uansett ville hun ha vunnet den, så ser ikke noe vits i å starte en heller.
"Jada, jeg kommer!" Roper jeg tilbake. Hvis du lurer på hvorfor vi begge roper når en av oss enten kan gå opp trappa eller gå ned til kjøkkenet er det nok fordi både jeg og mamma er ganske så late.
Når jeg kommer ned trappa, lukter det pannekaker over hele kjøkkenet. Argh, som jeg elsker pannekaker. Mamma skjønner seg virkelig på meg!
Jeg gafler i meg maten. Mat er det beste som finnes, ingenting i verden kan erstatte det.
"Takk mamma, det var virkelig godt" sier jeg idet jeg skal til å reise meg.
Mamma er ikke så vandt med at jeg gir henne komplimenter så hun ser litt sjokkert på meg før hun åpner munnen, men som om hun hadde glemt hva hun skulle si så lukker hun munnen istedet så nikker hun bare. Jeg tviler sterkt på at mamma bare glemte hva hun skulle si helt ut av det blå, hun er ikke den typen. Kjenner jeg henne godt nok så tenker hun antakeligvis på noe veldig alvorlig eller ikke! Uansett så bestemmer jeg meg for å glemme det og heller gå opp igjen å kle på meg.
Jeg sliter veldig med å gå opp trappene, men heldigvis kommer jeg levende opp. Dårlig kondis kan du si, men jeg er ikke sportstypen heller.
Når jeg går inn i rommet, går jeg rett til klesskapet og finner fram en jeans med hull på begge knærne, en svart croptop og en svart og hvit skjorte. Dette bør nok holde.
Etter å ha tatt på meg klærne går jeg bort til sminkebordet mitt, jeg bruker ikke så mye sminke til vanlige så jeg tar på et lag med mascara og litt concealer under øynene for å dekke til de svarte posene. Da er det bare å ta vei til skolen da!
----------------------------------------------
Da var første del ute!!
Håper dere vil like den og fortsette å lese den. Husk å vote og kommentere!
YOU ARE READING
invisible girl
RomanceVisste du at det å være usynlige ville være positivt? At det å ikke bli lagt merke til var en god følelse? Vel, det vet nå jeg. Mitt navn er Jeanin Desireè Jeffrey og jeg er akkurat den jenta folk ville unngått på min skole. Men det verste er at je...
