invisible girl

15 - Hemmeligheter

Etter teen wolf maratonen gikk jeg hjem, og heldigvis for meg var ikke Conrad hjemme. Han var sikkert ute, festet og drakk seg full. Den gutten kan finne på masse tull. Da jeg slang meg på senga så klarte jeg rett og slett å ikke sove, for alt som surret i hodet mitt var det Oli hadde sagt tidligere i idag; "Du liker han du!"

Kan det være sant? At jeg kan være forelsket i Conrad, for hvis jeg er det så har jeg jammen meg klart å skjule følelsene for meg selv hele tiden. Jeg skjønner bare ikke hvordan hun klarte å se det, når selv jeg ikke klarte å se det.

Akkurat da jeg nesten hadde klart å falle i søvne, så hører jeg at døren nede åpner seg etterfulgt av et stort dunk. Jeg hopper ned fra sengen med engang og føttene mine treffer det iskalde gulvet, noe som får meg til grøsse. Jeg begynner å ta sakte skritt mot døra, åpner den forsiktig og lister meg stille ned trappene. Gudskjelov for at Mrs. Dobreva ikke er her.

I enden av trappen kan jeg skimte en halvdød kropp som ligger på magen rett ved inngangsdøra. Jeg går forsiktig bort til kroppen, og ruller den over på ryggen og det jeg ser får meg til å få sjokk. Denne gutten er Conrad, men blod fult over hele ansiktet og flere kutt i ansiktet. Jeg gisper og legger hånda over munnen.

"Conrad..-" sier jeg, men blir fort avbrutt av Conrad som prøver å hjelpe seg selv opp; "Det går bra, jeg klarer meg"

"Nei, det gjør du ikke. Kan du ikke for engangs skyld være litt mindre egoistisk og la meg hjelpe deg?" sier jeg og tar armen hans over på skuldren min. "Du ser forresten helt forferdelig ut."

Jeg tar han med til stuen og legger han forsiktig på sofaen noe som får han til stønne høyt. "Unnskyld." sier jeg og slipper han forsiktig før jeg subber inn i baderommet, åpner skuffene og finner tilslutt hjelpeskrinet. Når jeg kommer tilbake har Conrad allerede dratt av seg genseren han hadde på tidligere. Jeg gisper andre gangen under en time på en kveld og fersker meg selv i å nesten sikle etter han, for magemusklene hans er digre. Jeg tar et hardt grep om esken jeg holder, itilfelle jeg mister den.

Etter at jeg tar meg sammen, går jeg tilbake til Conrad og setter meg på huk foran han. "Dette kan svi litt" sier jeg og tar den kalde hånda mi til det varme brystet hans. Jeg tar frem en våt klut og renser sårene hans, og han stønner av og til, men han prøver å skjule det så godt han kan.

"Du vet, det er ikke noe farlig i å ha følelser." sier jeg og legger vekk kluten, og tar heller fram bandasjer og plaster.

"Hva mener du?"

"Altså, jeg ser jo at du har det vondt, så jeg skjønner ikke hvorfor du prøver å skjule det." sier jeg og trekker lett på skuldrene mens jeg har blikket låst på bakken. Jeg gjør meg ferdig, trekker meg unna han og setter meg på den andre sofaen. "Så, har du tenkt å fortelle hva dette dreide seg om?"

"Nei"

"Og hvorfor ikke det?" Jeg tar opp bena mine opp til brystet og tar armene rundt dem.

Han reiser seg, tar genseren som han slengte på sofaen og slenger den på skuldren før han sier; "Fordi du ikke har noe med det å gjøre."

Jeg gisper til forskrekkelse, reiser meg opp og tar armene i kors. "Hallo? Jeg tror jeg faktisk har noe med dette å gjøre, for hvem var det som nettopp hjalp deg? Altså når du kommer hjem midt på natta med blod og sår overalt, og jeg hjelper deg så synes jeg at du skal være litt takknemlig og fortelle meg hva som skjedde."

Han snur seg, kommer mot meg og stopper når han bare er 1 cm unna meg og sier; "Du vil virkelig ikke vite hva dette dreide seg om, trust me"

"Jo, det vil jeg faktisk."

"Men du får det ikke uansett, så det er like greit å gi opp nå"

Jeg sukker, slenger armene til siden og snur meg for å gå hente vann.

"Greit, hvis det er sånn du vil ha det."

__________________________

¡HOLA! KIDS.

Veldig kort del, men jeg har da klart å legge ut to deler innen et døgn eller hva? Stolte? Vel, jeg er ganske stolt over meg selv jeg! Har aldri orket å skrive to deler innen et døgn, men siden det var så lenge siden jeg skrev noe så måtte det til vettu!!

              ~ TE AMO HOES ~

VOTE & COMMENT

- Soloomelk