invisible girl

7 -'Feelings'

"JeaJea, du MÅ stå opp NÅ!" Hyler den irriterende lillebroren min Tyler rett i øret mitt, noe som får meg til å sprette opp av senga. Jeg ser på han med et ganske ildende blikk og jeg er sikkert tomat rød i ansiktet. Ikke av flauhet, men av sinne!

Tyler prøver å smile unnskyldende, men akkurat som meg blir det en grimase så han setter i gang i å løpe ut av rommet og ned trappa.

"TYLER! Din bananskall!" Hyler jeg og tramper med en fot

"Bananskall? Seriøst? Var det det beste du kunne komme på?" Sier en ganske så mørk og hes stemme, noe som får meg til å snu meg rundt og sette i gang et lite hyl. Når jeg snur meg sitter Conrad på vinduskarmen min og ler.

"Hva? H-hvordan kom du deg inn hit?" Får jeg endelig fram mens han står der og gliser.

Wow, for noen perfekte tenner!

"Sånn som du oppfører deg så har du så klart ikke lagt merke til at jeg bor rett ved deg." Conrad sitter der og hever et øynbryn mot meg mens han biter seg sexy i leppa. Det er da jeg komme på at jeg står her med bare en lang t-skjorte som dekker litt over truse kanten og at jeg ikke har på bh.

"Herregus, kom deg ut din tomskall" freser jeg mot han samtidig som jeg peker mot vinduet.

"Herregus? Banner du aldri eller?"

"Ja 'herregus', man skal ikke leke med gudsord! Og nei, jeg banner ikke!"

"Same shit, du er kjedelig uansett." Så er han ute av rommet mitt på et blunk

Jeg vet ikke hvorfor jeg føler dette, men det at han sier at jeg er kjedelig sårer meg virkelig. Hva er det jeg føler for han egentlig? Hvorfor spiller hans mening så veldig mye for meg?

**
Mattetimen går som alltid. Mrs. Bansal babler i vei om algebra og hvordan det fungerer mens jeg som vanlig sitter og tegner i tegneblokka mi. Selvom jeg ikke følger så veldig mye i timene til Mrs. Bansal så får jeg alltid en god karakter i matte.

Riing riing
Jeg reiser meg opp, tusler ut av klasserommet og er på vei til skapet da jeg blir dyttet hardt mot skapet og som refleks lukker jeg øynene.

Jeg åpner øynene etter en liten stund og ser en ikke så veldig glad Conrad stå over meg. Hva er det nå da?

"Hva vil du?" Jeg ser på han og prøver å vri meg unna grepet hans, men han er altfor sterk.

"Har du fortalt noen om hendelsen?" Han strammer grepet om meg og gir meg et dødelig blikk. Hvis blikk kunne drept, ville jeg antakeligvis vært død allerede nå.

"Au, det gjør vondt! Og nei jeg har ikke fortalt det til en levende sjel." Han løsner grepet om meg og jeg tar meg på armen og stryker det noen ganger før jeg ser tilbake på han igjen.

"Var det noe mer du ville?"

"Nei, ville bare forsikre meg om at du ikke fortalte det til en levende sjel." Han blunker og putter hendene i jakkelommene.

"Seriøst? Alt det der bare for å forsikre deg om noe? Kunne du ikke bare spurt om det?"

Før han rekker å svare har jeg allerede begynt å gå. For en dust! Jeg setter kursen mot kantina.

Når jeg kommer inn i kantina er det som vanlig. Høylytt, bråk fra fotballbordet. Jeg begynner å se etter Olivia og luke. Åja, luke er forresten bestevennen til Olivia. Så vidt jeg vet har de kjent hverandre siden de var 6 måneder.

Blikket mitt stopper på et bord og for å si det rett ut er det ikke der Olivia og luke sitter, blikket mitt stopper på bordet til Conrad. Han sitter der musestille og gir meg et blikk jeg ikke kan beskrive. Hat, trist, sorg! Ikke vet jeg. Jeg overser det, skynder meg å se bort og får øye på Olivia sitt mørkebrune hår.

Når jeg setter meg ned rett ovenfor Olivia og skal til å spise av maten min stiller Olivia meg et spørsmål jeg blir litt sjokkert over.

"Er det noe mellom deg og Conrad Jea?" Hun gir meg et 'fortell-meg-alt' blikk. Jeg setter baguetten nærmest i halsen og begynner å hoste.

"Meg og Conrad? Som i Conrad Miller?" Sier jeg og ser på henne med store øyne og håper på at hun vil si en annen Conrad selvom jeg allerede vet svaret.

"Ja, som i badboyen Conrad Miller." Sier hun mens hun nikker og smiler fra øre til øre.

"Hva? Nei, hvorfor tror du det?"

"Fordi det så ut som om det var noe mellom dere der ute istad"

Jeg trekker lett på skulderene og begynner å spise igjen. Olivia må ha skjønt at jeg ikke ville snakke om det siden hun ikke har nevnt noe om det.

"Du Jea? Blir du med på festen til Vivian på fredag?" Olivia ser fra luke til meg og ser spørrende på meg.

"Nei, fester er ikke helt min greie og hvem er Vivian?" Jeg ser opp på henne og rister lett på hodet.

"Jea, kom igjen. Det blir kult, det blir
ikke verdensundergang heller. Jo Vivian er en 2 klassing og hun holder alltid de beste festene du kan tenke deg" Olivia ser på meg med beende øyne.

"Jeanin, kom igjen da. Gjør noe gøy for engangskyld, du gjør jo aldri noe gøy!" Klager luke og det er først nå han snakker til meg også begynner han å klage? Wow, den gutten er noe for seg selv.

"Jo, jeg gjør da vel noe gøy" protesterer jeg i håp om å forsvare meg, men for å si det rett ut så går den planen i dass.

"Jadå? Når var sist gang du gjorde noe gøy da?" Nå har jeg fire øyne som stirrer på meg og antakeligvis venter på svar.

Selvom vi bare har kjent hverandre i en dag føler jeg meg veldig komfortable rundt dem, og det ser ut som om de også føler det og til at de bare har kjent meg en dag så vet de overraskende mye om meg.

"Tja, jo. Netflix og iskrem er min form for gøy, så derfor vil jeg si at jeg gjør noe gøy hverdag." Jeg nikker stolt over det jeg sier og reiser meg opp.

"Jea, du er veldig morsom du.." Hun avbryter seg selv ved å få et latteranfall som ender med at vi nesten får alles blikk på oss og før jeg rekker å svare så begynner hun å snakke igjen

"..du skal bli med, uansett hva du sier. Dermed basta!" Hun ser ganske alvorlig på meg og jeg sverger på at hun holder latteren sin inne fordi Olivia er aldri alvorlig og når hun først prøver så ender det med å gå i dass.

Så istedet for å få alles blikk på meg igjen nikker jeg bare. Kanskje det blir gøy, hvem vet? Jeg må jo ha det litt gøy i blant. Olivia og luke sine ord, ikke mine ord. Og kanskje Conrad vil se på meg fra en annen side hvis jeg har det gøy!

___________________________

Jah, da har jeg klart å få samlet tankene mine og fått til en ny del!

HVA SYNES DERE OM OLIVIA OG LUKE DA? OG HVA ER DET SOM SKJER MED JEANIN OG HENNES FØLELSER FOR DENNE UNGE MANNEN KALT CONRAD?

Håper du leser videre! Dere er noen fantastiske lesere, alle sammen! Over 500 lesere er helt utrolig. Vote og kommentere i vei folkens!!