Jeg ser opp på han, litt sjokkert. Hvorfor jeg er sjokkert spør du meg? Fordi, gutten jeg mest sannsynligvis liker ba meg nettopp komme til kampen hans neste lørdag. Og det er ikke hvilken som helst kamp, det er en boksekamp.
Ja, du hørte riktig. Boksekamp.
Der de slår til hverandre med never og ben, og der de mest sannsynlig skader hverandre.
"Boksekamp?" spør jeg, og svelger bort den lille klumpen i halsen.
"Ja, men hvis du ikke vil så trenger du ikke å komme." sier han mens han klør seg usikkert i nakken. Hvis jeg skal være ærlig, så har jeg aldri sett han så usikker i hele mitt liv.
"Jo jeg vil komme, men jeg er ikke helt sikker på om jeg takler å se deg i den ringen." sier jeg, ser ned og fikler med hendene mine. Vold er noe jeg virkelig ikke synes er greit, selvom om folk tror at det løser ting og konflikter, så er den teorien ikke sann.
"chica, er du redd for at jeg skal skade meg?" Han tar et skritt nærme meg og tar så to fingere under haken min og får ansiktet mitt på samme høyde som hans.
"Kanskje."
"Du trenger ikke å bekymre deg for meg, jeg klarer meg."
Jeg rynker brynene i bekymrelse, jeg vet ikke helt. Men tanken på å se at Conrad banker opp noen får det til å vrenge seg i magen.
Plutselig har han tatt en arm rundt midjen min og drar meg nærmere seg selv før han sakte bøyer seg ned og planter leppene sine lett mot mine.
Han kysser meg ikke som sist gang, denne gangen er det mye mykere og med nye følelser. Han trekker seg sakte bort og setter de mørkebrune øynene sine i mine, og hver gang han gjør det gjør hjertet mitt et ørlite hopp.
"Jeg lover. Jeg skal ikke bli skadet, for din skyld."
"Ja, okay da. Når klokke?"
"16:00 eller noe i den duren."
Jeg gir ham et lite nikk før jeg kommer meg ut av grepet hans og tar et skritt tilbake.
Akkurat idet jeg skal til å snu griper en arm overarmen min og drar meg mot seg selv. Jeg treffer en hardt brystkasse og kjenner at jeg begynner å rødme når jeg skjønner at det er den nakne brystkassen til Conrad.
"Pepperoni eller skinke?" Hvisker han forførende mot øret mitt, og det er så vidt jeg kjenner leppene hans mot øret mitt.
"Skinke." Sier jeg før jeg dytter han bort og begynner å gå oppover trappene. "Og vær så snill og ta på deg litt mer klær."
**
"Du våger virkelig ikke å gjøre det om du ikke har planer om å bli begravd neste morgen." Roper jeg til Conrad og prøver å høres litt irritert ut, men det faktumet at han har en falsk bart plantet på trynet og ikke for å glemme de monobrynene er det ikke så lett.Du skjønner etter at han hadde bestilt pizzaen og vi hadde ventet en stund så sovnet denne syvsoveren her, og i mens han sov og snorket tegnet jeg en fabelaktig bart og noen helt fancy øyenbryn på han. Så etter at han hadde våknet og dro en hånd gjennom håret for så å prøve å leke deilig, klarte jeg virkelig ikke å holde meg, så flinke meg klarte da å buse ut i latter noe som fikk han til å bli mistenksom.
Han hadde med engang fyket opp til baderommet, og etter noe som føltes som noen minutter skrek han navnet mitt med en sint, men samtidig latterfullt stemme. Da han kom rasende ned trappene med et ondskapsfullt blikk skjønte jeg at jeg rotet meg oppi feil person.
"Det skulle du ha tenkt på før du bestemte deg for å vise tegneferdighetene dine på meg." Sier han og gliser et ondt glis til meg, mens han går forførende mot meg. For hvert steg han tar mot meg, tar jeg et steg tilbake. Helt til jeg treffer den forbanna kjøleskapet.
"Ser ut til at du ikke har noen plan B chica." Han blunker til meg før han tar hendene sine på hver sin side av hodet mitt.
"Kom igjen, jeg bare tegnet en liten bart og noen fancy øynbryn på deg." Sier jeg og trekker på skuldrene under all veksten hans.
"Er dette bare bare for deg?" Spør han før han tar den ene hånda og gjør tegn til at han snakker om barten og monobrynene. "For meg ser det ikke ut som bare bare."
"Vær så snill." Sier jeg og prøver å lage valpeøyner i håp om at det skal hjelpe.
"Sorry babe, men du skal få igjen for det du gjorde."
Plutselig har han bært meg over skulderen sin og begynner å gå mot sofaen. Etter at han har kastet meg på sofaen, så trudde jeg en stund at han faktisk skulle la meg være. Men nei.
Like etterpå kaster han seg selv på meg med et ondt glis plantet på leppene sine før han sier; "Dette var mer behageligere, synes ikke du det?"
"Conrad få deg bort fra meg din bananskall."
"Du burde virkelig forbedre ordforrådet ditt." Mumler han mens han planter små kyss på halsen min.
"Kom igjen, ha deg bort. Jeg får så vidt puste." Sier jeg og prøver å holde noen små stønn tilbake. "Bra." Er det eneste han sier før han går tilbake til arbeidet sitt.
Han begynner å kysse meg lenger ned helt til han kommer til brystpartiet, han stopper og ser opp på meg før øynene hans glir ned til leppene mine et sekund.
Han lener seg forover og planter leppene sine på mine, med hendene sine på midjen min og hendene mine på naken hans. Han kysser meg ømt og beveger hendene sine opp og ned langs ryggen min mens jeg rufser han i håret. Jeg tar bena mine og krysser dem rundt livet hans.
"Kanskje vi skal slutte å spise hverandre før moren din kommer hjem?" Spør jeg etter at jeg har trukket meg lett unna. "Nei, hun kommer ikke hjem før sent om kvelden."
Så var det på'n igjen med kliningen. Nå har hånda hans glidd ned til rumpa mi og han skviser den litt og litt. Og midt i den heite scenen vår hører vi at ytterdøra åpnes og før vi idet hele tatt rekker å reagere sier en stemme;
"Ser man det, der er jo selve turtelduene. Aiden kom inn hit, jeg sa jo at jeg skulle vinne."
__________________________
OMG HVOR LENGE SIDEN HAR DET VÆRT SIDEN JEG HAR OPPDATERT'A? WELL, NOW IM HERE.
HVA SKJER? grunnen til at jeg ikke oppdaterte så veldig mye er rett og slett fordi vi hadde så mange prøver i det siste, også hadde vi jo en mattetentamen rett før sommerferien. Kjipe greier ik )):
Men uansett hva synes dere om dette kapitlet da? Føler at jeg begynner å bli litt misunnelig på Jeanin nå ;(( and she's not even real..
- TE AMOO MY HOES -
- Soloomelk
ВЫ ЧИТАЕТЕ
invisible girl
Любовные романыVisste du at det å være usynlige ville være positivt? At det å ikke bli lagt merke til var en god følelse? Vel, det vet nå jeg. Mitt navn er Jeanin Desireè Jeffrey og jeg er akkurat den jenta folk ville unngått på min skole. Men det verste er at je...