invisible girl

22 - Tilgi meg?

Conrad's pov
Det har faen meg gått en hel uke og Jeanin har ikke engang ofret meg et eneste blikk, og jeg skjønner jo hvorfor. Det jeg gjorde var utrolig dumt, men jeg sa jo unnskyld. Jeg fortalte henne at jeg ikke mente det, ikke min feil at jenter er så følsomme.

Jeg sleper meg ut av senga og blir jævlig glad når jeg finner ut at det er lørdag idag. Jeg går inn på badet og første synet som møter meg er det bustete håret mitt som er overalt, damn må snart klippe meg as. Jeg går ut igjen, henter et håndkle og går inn igjen for å dusje.

Når jeg kommer ut igjen med bare et håndkle rundt livet reiser alle hårene på kroppen min seg og jeg krymper litt der jeg står. Faen as, hvordan glemte jeg å lukke vinduet? Jeg løper bort til vinduet, lukker det og stivner til når jeg snur meg.

Jeanin står der med et overrasket blikk i en stund og det føles som om jeg ikke er til stede engang. Hun er så søt når hun står å glaner sånn på meg. Fytti helvete conrad, når ble du så soft'a?

Jeg hoster og får hennes oppmerksomhet umiddelbart. "Var det noe du ville kanskje?" Jeg ser på henne med et øyenbryn hevet. Hun åpner og lukker munnen flere ganger før ordene kommer ut. "Skulle bare vekke deg." Og med det sagt snur hun seg og er i ferd med å gå ut av rommet.

"Vent, kan vi snakke?"

Hun snur seg og ser opp på meg med et sårt blikk. "Snakke om akkurat hva da Conrad?"

Jeg klør meg nervøst på bakhodet, dere aner ikke hvor nervøs jeg blir rundt denne jenta. "Du vet akkurat hva det er vi må snakke om, det er ikke akkurat sånn at du kan unngå meg for resten av livet ditt heller da." Jeg ser ned på henne med et vanlig blikk.

"Dessuten så skal du jo bo her en stund til, så det blir bare jævlig kleint om vi skal gå rundt å være sure på hverandre."

Hun ser opp på meg fortsatt stille og biter seg i leppa. Jeez jente, du aner ikke hvor mye det tenner meg. "Jeg er ikke sur på deg, men jeg har fortsatt ingen grunn til å snakke med deg." Sier hun og himler med øynene mens hun har armene i kors. Jeg blir lettet men samtidig skuffet over det hun sier.

Men jeg har fortsatt ingen grunn til å snakke med deg.

"Greit, men jeg ville blitt veldig glad om du tilga meg da?" Jeg ser på henne med valpeøyne, og jeg vet, innerst inne at det ikke vil funke, men det er verdt et forsøk. Hun ser på meg med et "er du seriøs?" blikk før hun vandrer tilbake til kjøkkenet. Jeg sukker og begynner å kle på meg før jeg går ned. Det var fortsatt verdt et forsøk.

***

"Så hvordan går det med Jeanin?" Steven ser opp fra mobilen han har vært så oppslukt i de siste timene.

"Hva faen mener du?"

"Jeg mener, har dere fikset opp?"

"Hva faen skal det bety? Det er ikke sånn at det var noe mellom oss heller."

Steven himler med øynene og tar opp øyenbrynene i en "jeg gir opp" stilling, og ser ned på mobilen sin igjen. Det samme gjør jeg, men det er ikke mobilen min jeg er fokusert på, nei tankene mine er et helt annet sted.

Jeg tenker på hvorfor jeg ikke har klart å få jeanin til å falle for meg, hvordan jeg har klart å fucke alt sammen opp med noen få ord. Jeg visste jo at hun ikke var som alle andre jenter, så hvorfor behandle henne som en?

Jeg vetta faen hva som skjedde med meg den dagen, det ene sekundet så hadde jeg det gøy og smilte, og neste var alt sammen snudd opp ned. "Nei."

"Hva?"

"Vi har ikke fikset opp, hun sier hun ikke er sur på meg, men helvete heller, det vet jeg hun er."

Jeg kaster fra meg mobilen og tar hendene opp mot hodet og lener meg tilbake i stolen. "Hva faen skal man gjøre når man har såret en jente?"

"Hør a, selvfølgelig er hun sur på deg. Det ville en hver jente vært om du hadde sagt noe sånt. Gjort er gjort, nå må du finne en løsning på dette bullshittet her ok?"

"Og hvordan i helvete skal jeg finne en løsning?"

"Vetta faen jeg, du chatter med en fyr som ikke har vært forelsket en eneste gang."

Steven ser bort på meg med et lite smil klistret på fjeset hans, noe som får meg til å smile, ærlig den gutten der er en av de gutta man trenger i livet. Kanskje høres det klisjé ut, men faen heller, jeg er jævlig glad i han.

_____________________________

Ayeee my babes!

Føler det har gått hundre år siden sist gang jeg skrev, jeg har bare hatt skrivesperre ganske lenge nå, den er fortsatt der og er grunnen til at dette kapittelet er veldig kort hah! Jeg har så og si sittet med dette kapittelet i nesten en måned, fordi jeg rett og slett ikke har hatt noe inspirasjon til å fortsette å skrive den ferdig.

Men håper den ble bra, selvom jeg føler den ble litt fucka og kort tho <33 loveuuu

Vote & comment

- Soloomelk