invisible girl

3 -'Kondompakken'

Riing riing
Å herregus, dette var nære på. Skjønner ikke hvordan noen folk klarer å takle matte så fint, hadde det ikke vært for ringeklokka hadde jeg seriøst sovna og tro meg det hadde ikke endt opp bra. For det første så snorker jeg når jeg sover, hei ikke mobb! Det er ikke noe jeg er stolt over heller. Sukk. For det andre så er ikke matte læreren vår så veldig grei nei, Mrs. Bansal ville sikkert ha gitt meg to uker med gjensitting fordi jeg sovnet i timen hennes og pluss for at jeg snorker.

Jeg røsker mattebøkene mine fra pulten, slenger sekken over ryggen og spretter opp av stolen før du rekker å si 'bacon'. Apropos bacon! Nå er det endelig lunsj, dere aner virkelig ikke hvor sulten jeg er. Vedder på at magen min har rumlet tusen ganger innen en time, jeg må få i meg mat og det NÅ!

I det jeg setter kursen mot kantina så treffer jeg en vegg. "Deg igjen?" Spør veggen, vent vegger kan jo ikke snakke no shit sherlock.

Og for andre gang i dag har jeg klart å gå inn i Conrad, og der vant jeg akkurat årets pris for 'verdens mest klumsete jente'.

Jeg ser forsiktig opp og møter igjen de kullsvarte øynene hans, jeg reiser meg litt forsiktig opp og børster litt skitt fra buksa mi. Litt redd for å falle igjen, så klumsete som jeg er.

Jeg ser fort opp igjen og det er da jeg legger merke til hvor muskulin han er. Musklene hans buler ut av den grå t-skjorten han har på og håret er litt rufsete, men likevel ser han like kjekk ut. Nei hva? Hva tenker du med Jeanin? Rompa eller? Han er ikke kjekk, tvert imot!

"Ta et bilde søta, det varer lengre". Han gliser det tåpelige gutte-gliset, drar en hånd gjennom håret og blunker.

Åh, så kjekk!.

Å fysøren, han hadde ferska meg i å sjekke han ut og det eneste jeg tenker på er hvor kjekk han er? Hva feiler det deg Jeanin? Jeg ser fort ned over hvor flau jeg nå var og enda verre, jeg ser sikkert ut som en tomat der jeg står.

"Ehh..j-jeg må gå nå" stammer jeg fram og peker mot døra til kantinen for å lette den kleine og ubehagelige stemningen. Dessuten så skjønner jeg ikke hvorfor han fortsatt står her, foran meg! Når det var sagt småløper jeg bort til kantina. Jeg trenger virkelig mat, for å glemme det som nettopp skjedde og for å fylle magen min opp.

**
Denne timen kunne virkelig ikke gått verre ikke sant? Du lurer sikkert på hvorfor jeg er ganske så irritert. Jo det skal jeg fortelle deg nå.

Det er siste time nå og jeg har valgfag, og jeg som elsker alt innenfor kunst valgte tegning. Men nå angrer jeg litt på det og det er bare på grunn av en liten ting eller rettere sagt en person. Og du kan jo gjette deg frem til hvem. Uansett, valgfag timene er de eneste timene jeg faktisk gleder meg til men tror ikke det lenger nei.

Han sitter helt bakerst i klasserommet som vanlig og jeg sitter helt foran. Fordi jeg helst vil unngå han, har allerede møtt han 2 ganger eller bedre sagt 'gått på han'. Han har hetta helt trukket over hodet som vanlig, men jeg kan fortsatt føle blikket hans i nakken.

Skoledagen er endelig ferdig nå og alle elevene tusler ut av klasserommet mens jeg holder på å rydde ting og tang fra pulten. Når jeg har gått ut av klassen, så er så og si hele gangen full av elever som vil si at jeg må krige for å komme meg til skapet som uheldigvis ligger på den andre siden.

Hvor mye uflaks har jeg idag egentlig?

I det jeg kommer til skapet, sjekker jeg over hele meg som for å sjekke om jeg har mistet noen kroppsdeler ellerno, men alt er som det skal. Jeg tar ut nøklene mine, altså husnøklene. Ikke noe motorsykkel eller bil på meg, nei! Hvilken komplett idiot kjører motorsykkel? Den idioten må virkelig hate livet, for sure.

**
"Jeg er hjemme" roper jeg med full hals når jeg kommer inn døren.

"Jeanin, hvor mange ganger har jeg sagt at du ikke skal rope når du er hjemme? Altså vi er ikke på den andre siden av jordkloden heller. Ikke skrik igjen!" Sier mamma som nå har kommet ut av kjøkkenet i en alvorlig tone mens hun holder den ene hånda ned i hoften, og den andre peker på meg.

"Ja, ikke skrik igjen" hermer den lille søte ungen som nå har kommet ut bak mamma med et lite smil klistret i det lille ansiktet hans.

"Ha ha, veldig morsomt Tyler" sier jeg med en litt sarkastisk tone mens jeg går med raske skritt mot han og klyper han i det ene kinnet og går videre opp trappa.

Endelig kan jeg hive av meg klærne og kaste meg rett til sengs. Ahh, som jeg har savnet senga mi på så kort tid. Jeg tar frem pc'en og skal til å se på noen episoder av Pll når jeg kommer på at jeg har mattelekse som skal leveres imorgen og hvis jeg ikke gjør den vet jeg ikke hva Mrs. Bansal gjør med meg.

Mrs. Bansal er en litt eldre dame med briller som henger litt for langt nede etter min mening, hun er også litt rund og veldig streng. Jeg vet ikke med andre elever, men med meg så oppfører hun seg som om jeg har drept familien hennes ellerno.

Etter at jeg er ferdig med leksene mine bestemmer jeg meg for å gå ned og hente noe godt å spise. Jeg går så og si nesten aldri ut av rommet mitt, med mindre jeg vil ha mat eller skal ut og nå vil jeg ha mat.

Men i det jeg åpner kjøleskapet med et stort smil klistret på fjeset, ser jeg at det ikke er noe is der, og der ble det smilet borte. Nå må jeg altså gå til butikken å kjøpe en! Fysøren, livet er virkelig ikke en dans på roser.

"Mamma, jeg går en liten tur til butikken jeg!" Småroper jeg mens jeg tar på de slitte conversene mine og jakka mi.

"Ja, ok. Men vær forsiktig." Roper hun tilbake.

**
Det er egentlig ganske mørkt ute ettersom klokken nesten er 22:00. Kall meg usunn om du vil fordi jeg spiser is på denne tiden, men jaja mat er mat!

Når jeg kommer fram til butikken skimter jeg noen gutter på min alder eller kanskje litt eldre stå rett foran butikken og jeg er egentlig litt redd for å gå forbi dem. Nei, ta deg sammen nå Jeanin! Vær sterk! Og med det forter jeg meg inn i butikken og heldigvis skjer det ingenting.

Etter å ha funnet alt jeg trenger var jeg alt på vei mot kassa og heldigvis for meg var det ikke en veldig lang kø. Bare en litt eldre mann, en gutt på min alder eller litt eldre og meg! Apropos gutten, det er noe kjent med han. Selvom jeg bare ser han bakfra.

Gutten legger en pakke øl, en k-kondom og noen røykpakker. Æsjj! Hvis han absolutt må kjøpe kondom, kanskje ikke lurt å kjøpe det fra en vanlig butikk der vanlige folk ser deg.

Plutselig snur gutten seg og til min overraskelse kjenner jeg han igjen. Men uheldigvis for meg er det Conrad. Han ser at jeg stirrer skikkelig intenst på den kondompakken. Må den gutten være overalt? Han gir meg et lite skjevt smil før han snur seg og betaler pengene og før han går så snur han seg igjen!

"Du kan godt få sette den på" sier han med et lite glis og går sin vei.

Først skjønner jeg ingenting, men så kommer jeg på at han hinter til kondompakken og grøsser. Hva er det den gutten innbiller seg?

Kassedama kremtet og få oppmerksomheten min og hinter til at jeg skal betale, så jeg betaler og setter kursen hjem.
__________________________

Whoaa, langt kapittel denne gangen. Mer enn 1000 ord!!

Gjerne kommenter og vote! Btw hva synes dere om historien så langt?

Vet jeg ikke har startet så veldig på det, men jeg jobber virkelig med saken.

Jeg komme til å skrive nesten hverdag, hvis jeg får tid!!