invisible girl

10 - Ny gutt

Er det bare meg eller virker skoleveien lang idag? Supert. Den første gangen jeg faktisk vil til skolen er veien så innmari lang at jeg holder på å miste pusten snart. Jeg putter hendene i jakkelommene og tar ut øreproppene mine, det er bare en ting som kan gjøre veien litt kortere.

Musikk

I det jeg åpner ytterdøren fyker alles øyne på meg, og for å si det rett ut har jeg aldri i mitt liv hatt så mange øyne på meg og det vil jeg heller ikke ha. Det tar nesten knekken på meg. Ok, ok, dette skal du klare Jeanin. Pust dypt inn og ut. Ta en fot om gangen. Jeg går inn i korridoren med blikket ned i bakken. Det siste jeg vil nå er oppmerksomhet.

Olivia som står ved skapet ser rart på meg i det jeg dunker hodet i skapet og sukker. "Hva er galt? Går det bra?" Sier hun og tar en hånd på skulderen min

"Jada, det går helt fint" løgn.

"Jeanin, jeg ser at du ikke har det bra, men jeg skal la det gå for denne gangen. Ikke tro at denne samtalen er over enda." Sier hun og smiler litt skjevt til meg, jeg vet at jeg må fortelle henne det før eller siden for hun kommer ikke til å gi seg.

Vi begynner å gå til klassen sammen. Jeg og Olivia har naturfag sammen, så vi tar følge. Når vi går inn i klasserommet er det tomt som alltid, vi pleier nesten alltid å være de første. Englebarn kan du kalle oss.

"Du, kan vi ikke ha sånn sleepover hos deg imorgen?"

"Hos meg? Neinei Olivia, vi kan ikke ha det hos meg" sier jeg mens jeg fikler med penalet foran meg. Elevene begynner å tusle inn i klasserommet snart og læreren, vel hun er ikke her.

"Hvorfor ikke?" Spør hun og hever det ene øyenbrynet. "Fordi jeg ikke bor i mitt hus lenger" sier jeg og trekker på skulderene som om det ikke er noe stort.

"Hva mener du?"

"Jeg mener det jeg sa, at jeg faktisk ikke bor hjemme lenger, jeg bor sammen med den hersens ungen folk kaller 'Conrad'" sier jeg og himler intenst med øynene.

"Hva? Hvorfor har du ikke sagt noe?" Spør hun, eller nærmest skriker, noe som ender opp med at vi får alles blikk på oss.

"Jeez gurl, ro ned. Jeg sa ikke noe fordi jeg ikke visste noe om det" sier jeg og holder meg for ørene, akkurat da kommer læreren inn og elevene tier med engang. Inkludert meg og Olivia.

**
Naturfag er en av mine favoritt fag, men denne timen kunne faktisk ikke blitt kjedeligere, eller hva? Du vet den følelsen når du prøver å følge med så hardt at det eneste du hører er 'blabla', sånn har jeg det nå. Og ikke nok med det, Olivia som sitter ved siden av meg sender meg det bekymrede blikket hele tiden. Okay, greit nok at hun vil vite hva som skjer, men trenger ikke å bli så overbeskyttende heller.

"Så, har du sett han nye gutten eller?" Spør Olivia etter at vi har gått ut av klasserommet og er på vei mot skapene våres.

"Hvilken gutt er det du snakker om?" Sier jeg og ser forvirret bort på henne idet vi kommer frem til skapet.

"Herregud, har du ikke sett han? Han er sykt hot bare for å si det sånn og de havblå øynene hans er til å dø for" sier hun og ser drømmende ut i lufta.

"Og ikke for å glemme det nydelige ansiktet hans, jeg mener han er feilfritt." Og slik fortsetter hun å snakke om den nye gutten som jeg fint bryr meg lite om.

Jeg åpner skapet og henter bøkene mine, mens Olivia fortsatt står der og babler i vei. Når tar dette slutt?

"Olivia? Har du tenkt til å stå der hele dagen og snakke om den nye gutten, eller hente bøkene dine til neste time?" Sier jeg og hinter til skapet hennes som er rett ved min.