Klemmen varte i noen minutter men det bryr jeg meg ikke om. Jeg er bare glad at jeg har min alle beste søster i armene mine.Men til slutt måtte jeg trekke meg fra klemmen.
" Kate! Aner du hvor mye jeg har savnet deg!?" Sa jeg med skrikene stemme.
"Du ta det rolig nå er jeg her. Men hva har du gjort mens jeg har vært borte?" Og det var da jeg skjønte at jeg etterlatte Jackson i lekeplassen for 2 timer siden. Jeg tok armen til Kate og begynte å løpe."Y/N hva er det du gjør!" Da svarte jeg fort " bare hold kjeft og bare løp!"
Etter jeg sa det begynte Kate å løpe fortere. Når vi kom til lekeplassen så ropte jeg på Jackson" Jackson!! Jackson!" Når jeg ropte hørte jeg Kate snakke
" hvorfor roper du på en fyr?" Da jeg skulle svare hørte jeg Jackson løpe til meg.
"Y/N!"
Og da han ropet skjønte jeg at han kommer til å løpe/hoppe på meg. Så jeg gjore meg klar. Men det var det eneste jeg husker etter at jeg kjente at jeg ble dyttet ned på bakken. Hardt! Etter det ble alt sammen svart.?? Timer senere
Jeg kunne høre at noen ropte til meg,
??: "Y/N! Y/N! Hana henne våkner!" Når den personen var ferdig å snakke klarte jeg å åpne begge øynene. "Ahhhhh!" Jeg hadde en stor hodepine. "Hva var det som hendte?" Spurte jeg når jeg så Kate ved siden av meg fra sengen."Vel etter Jackson hoppet inni armene dine så klarte du ikke å holde han så du falt på bakken hardt. Så ja.... Og samtidig så vet jeg hva som skjedde i de 3 dagene og åssen du klarte å komme i Korea." Jeg ble overrasket
"Åssen?? Jeg har bare sakt det til 2 perso-.... Å.. Så det var dem" jeg kunne høre at Kate lo.
" ja det var dem. Men jeg har en god nyhet!" Jeg gikk ut av sengen og sto ved Kate
" så vi kan være her så lenge vi vil!" Jeg hoppet opp og ned.
"HVAAAAA!!" Kate sto opp.
"Jeg har snakket med Hana og hun sa at hun vil hjelpe oss."Når jeg fikk høre det løpte jeg fort til stua og så Hana.
"Hana!!" Hana snudde seg. Jeg løpte inn i armene hennes.
"Tusen Takk!!"Etter den dagen bodde jeg og Kate sammen med Hana og Jackson.
Etter 2 år og 6 måneder så gikk jeg og Kate på samme skole. La meg si at jeg var ikke så flink til å få venner fordi jeg var alltid redd for at de vil behandle meg andelenes, når de får vitte om min fortid.
Så jeg var alene i klasserommet men i friminutte var jeg sammen med Kate.Det skal reine om noen timer. Men jeg brydde meg ikke om det. Jeg gikk ut av skolegården og begynte å gå hjem.
Men når jeg var inni byen. Så, så jeg at det var ei jente på take på en høy bolig.
Jeg tenkte på det verste så jeg løpte inni bygge og tok heisen til take.
Når jeg hadde kommet i take så gikk jeg sakte bak henne. Jeg hørte at henne sa at henne var lei av ting men jeg fikk ikke høre det helt. Når henne tok et skritt nærmere kanten skrekk jeg ut."Stop!!" Hun snudde seg i sjokk.
" hv-hva er de-det du gjø-gjør." Med viske stemme.
Jeg svarte med en sint stemme." Er du gal!?! Vet du ikke hvis du gjør dette så vil du såre folk når du ikke finnes her lenger."
Hun svarte med en trist stemme." Ingen bryr seg!! Du kjenner meg ikke! Hvis noen brydde seg så ville politiet vært her nå!....ingen bryr seg utenfra min bror..."
Jeg tok en skritt nærmere. Hun kunne se at jeg kom nærmere så hun snudde seg rundt og var klar til å hoppe.Før henne fikk gjøre det løpte jeg bort til henne og dro henne ned fra å hoppe. Når henne var nede tok jeg henne til en stor klem. Jeg var redd for at henne skulle dytte meg bort for å hoppe men det gjore henne ikke. Hun klemte meg hardt og gråt.
Når henne klarte å roe seg ned, fortalte henne alt hva som hendte.Flashblack Celty p.o.v
Alt sammen startet da vi var 14år gammel.
Jeg heter Celty mens min bror heter Mark. La meg si at Mark har noen problemer. Han har sine problemer. En dag kranglet Mark og foreldrene mine med han. Han ble så sur at han ikke klarte det lenger.
Han tok fram en stol og kasta den rett på mamma. Jeg skrekk høyt av sjokk. Mamma lo nede på bakken bevisstløs. Mens Mark og pappa slåss. Lo jeg ned på bakken prøvde og vekke mamma."Mamma! Mamma!" Etter det hørte jeg en stor smell på kjøkkenet. Jeg løpte fort til kjøkkenet for å se hva som hendte. Og der lo han. Min far... Men en kniv i hjerte. Jeg var så redd at jeg løpte ut av huse. Mark klarte å roe seg ned og så hva han hadde gjort. Han lovet pappa og mamma at han skulle ta pilene for å roe han ned. Men han løy han tok aldri de pilene.
Jeg visste at han ikke kunne styre seg selv men jeg var fortsatt lei meg. Jeg har miste min far og mor. Og alt er grunn av Mark. Men jeg visste at Mark og jeg må holde sammen... Politiet fikk vitte alt eller nesten alt. Folk fikk vitte at mark drepe mine foreldre men de var ikke sure på mark de var sure på meg.
Hver dag ble jeg mobbet. De kalte meg monster og at mark er en murder. Til slutt fikk jeg nok. Etter 2 år og 6 måneder hadde jeg fått nok. Jeg ville slutte med alt sammen. Jeg dro på take får å ta mint liv. Men så kom du.Flashback ending Y/N p.o.v
Etter at jeg fikk høre fortellingen hennes. Visste jeg at jeg skal beskytte så mange jeg klare selvom det betyr at jeg må dø for det. Etter den dager hadde jeg fått en venn. Nei ikke en venn men en BESTEVENN.
Så da er jeg ferdig med del 3 sorry hvis denne delen var ikke spennende jeg ville få fram at fortiden til Celty fram. Slik at du fikk vitte mere om henne. Neste del kommer til å handle mest om Mark og Y/N. Så da får vi se
PEACE ✌🏼️(Redigert)
YOU ARE READING
Jungkook My Everything (Norsk)
FanfictionMotto: Sårbar hjerte til en stjerne! Sorry for skrivefeilene mine på starten av boken. Var veldig nubb på starten av boken! Del 17 NB ikke del av boka bare en viktig melding! Del 19 NB ikke del av boka bare en viktig melding! Del 20 NB ikke del av...