Hope p.o.v
Jeg løftet opp kofferten min sakte og stille før jeg listet meg ut av rommet mitt og lukket opp ytterdøra. Etter jeg låste døra, små jogget jeg til bilen min. Jeg rygget ut av oppkjørselen og sukket i lettelse, endelig kan jeg komme meg vekk herfra. Dere lurer sikkert på hvorfor jeg rømmer fra hjemme mitt? Jeg kan ikke forklare det akkurat nå, men dere får vite det etter hvert.
Jeg har avtalt med kjøperen av bilen om å møte meg på Gardermoen. Siden jeg ikke kan ta med meg bilen min til London så måtte jeg bare selge den. Klokka var 02.30, han skulle vært her for en halvtime siden. Flyet mitt går om et kvarter! Om han ikke kommer nå så må jeg bare dra uten pengene.
Det er jo egentlig ikke noe problem, for jeg har skaffet meg en jobb i London, på en matbutikk, litt utenfor sentrum. Heldigvis har jeg en venninne som jeg har avtalt med, at jeg kan bo hos i en uke til jeg har funnet meg et sted og bo. Men det hadde vært fint med litt penger til å starte med.
20 minutter senere….
“Welcome onboard on Star Tour, I hope you’ll have a nice flight to London city!”, jeg satte meg tilbake i sette mitt og håpet på at jeg kom til å sovne . Jeg hater når man letter så får man så vondt i ørene! Derfor satser jeg alltid på at jeg sovner, med beltet på før vi tar av.
Jeg må nok ha sovnet for jeg våknet av at noen ristet i meg. “Miss? Miss?! We’re here!”, jeg så opp og smilte til damen som takk for at hun vekket meg. Da var det bare å komme seg til min gode venninne Jane.
“Hope?! Is that you?!?", jeg snudde meg for å se hvem som ropte på meg. Det var Jane. “OH MY GOD JANE!”, jeg løp inn i armene hennes og ga henne en god og lang klem.
“Hope, I’ve missed you so much. We have a lot of catching up to do!”, vi gikk mot bilen hennes, og kom fort fram til leiligheten hennes Den var ikke så ganske stor men stor nok til Jane og dyrene hennes. Hun har en hund (golden retriver), to katter (norsk skogkatt).
Neste dag….
Jeg brå åpnet øynene mine, håret mitt var klistret til nakken min på grunn av all svetten! Enda et mareritt “Hey brother, there’s an endless road to-“ jeg stoppet alarmen min. På tide å gjøre seg klar til å reise på jobb.
Etter å ha dusjet, funnet noen klær( skinny jeans, en marineblå top og en svartskinnjakke over der igjen) var jeg klar for min første dag på jobb i butikken ‘Foods’. Jeg gruver meg egentlig veldig for jeg vet ikke hvordan folk her i London er, er de høflige? Er de frekke? Slike spørsmål gikk rundt i hodet på meg helt til jeg kom fram til butikken.
Sakte men sikkert åpnet jeg døren, jeg så meg rundt og fikk se en ganske høy mann stå vedsiden av disken. Kanskje han vet hvor sjefen er? Jeg kan jo bare spørre, uff nei tør jeg det? Ja kom igjen Hope dette klarer du! Du kjenner han ikke en gang, du kommer sikkert aldri til å se han igjen uansett, så det gjør ingenting om du dummer deg ut! Okei jeg går bort til han og spør om han vet hvor sjefen er.
Jeg prikket han på skulderen, han snudde seg. Herregud! Han var dødskjekk! Han hadde brunt hår litt krøller, og de øynene hans! De var grønne som en sommereng! Jeg ble forstyrret i dagdrømingen av at mannen kremtet, med et lite glis om munnen. Jeg så vekk og rødma, shit håper han ikke så det!
“Do you know where the boss of this shop?”, spurte jeg litt usikker. Han så ut til å tenke litt før han svarte med en hes og dyp stemme “He’s in the back room”, jeg smilte til han og sa “Oh thanks”. Han bare nikket før han gikk i den andre enden av butikken.
Jeg banket bestemt på døren og hørte et “come in” jeg åpnet sakte døren. Bakrommet besto av to grå sofaer og et bord i mellom. På den andre siden var det en liten kjøkkendel, hvor man sikkert kunne ordne seg mat eller kaffe i pausen sin. Mannen satt ved kjøkkenbenken og drikker kaffe mens han leser avisen, han så opp på meg og smilte.
“You must be the new girl? Hope right?”, jeg gikk nærmere og tok fram hånden min for å hilse “Yeah that’s me”. Han hilste før han satte seg ned igjen, og gjorde tegn til at jeg skulle gjøre det samme. “So Hope I’ll show you how to do things around here and then you’ll be free to go by four. I’m Eric by the way.” Sa han smilende.
Jeg har en følelse på at dette er en start på et godt nytt liv!
____________________________________________________________
_______________________________________________
Dette er det første kapittelet på den nye fanfiction min :) Håper dere liker den :)
Madelen xx
YOU ARE READING
You & I - Harry Styles fanfiction ( Norsk )
FanfictionHope, en snill og god jente som har vært igjennom mye. På grunn av dette flykter hun og flytter inn til venninnen sin i London. Ingen vet hva hun har vært igjennom, men det er før hun møter Harry Styles.
