Kapittel 7. You & I - Harry Styles fanfiction ( Norsk )

751 22 1
                                    

Hope p.o.v 

Jeg våknet av biler som tutet. Jeg satte meg opp og så ut, det var sol ute. Etter å ha stirret ut litt, sjekket jeg mobilen min og så jeg hadde fått en melding "Hi Hope, how are you? Harry xx" jeg smilte litt av meldigen og svarte at det gikk bra. Det er ikke en løgn, jeg har det bra nå som jeg har Harry.

Når jeg fortalte Harry om fortiden min føltes det som om en stor vekt ble løftet av skuldrene mine. Klokka var kvart på ett så jeg bestemte meg for å skifte til noe annet å komme meg ut før Harry kommer. 

Etter at jeg fikk på meg olabukse, en top og concerse, gikk jeg ut. Jeg så meg litt rundt og så at det ikke var så mange folk her i dag. Parken består av noen husker, en sklie, et par benker her og der og selvsagt lekehuset. Det var ingen som var på huskene så jeg bestemte meg for å sitte der til Harry kommer. 

Jeg satt helt i min egen verden da jeg kjente et par hender over øynene mine "guess who?". jeg smile å tullet tilbake "uuum Justin Timberlake?".

 "Ha-ha very funny". Jeg sto opp og snudde meg rundt, det så ut som om det var noe som plaget han, men jeg bestemte meg for å ikke spørre om det. Han kom bort til meg og ga meg en klem "You alright?", spurte han inn i klemmen. Jeg nikket og trakk meg unna klemmen.

"Shall we go?",spurte jeg "We shall", lo han og tok hånden min.

Harry p.o.v

Når vi kom fram, satte vi oss i et hjørne bak i cafeen. Etter å ha bestilt hva vi skulle ha satt vi i stillhet. "Harry?",

"Hmm?", jeg så vekk frå vinduet og på henne. "What's wrong?", jeg sukket og så ned på hendene mine,

"Is there anything you want to tell me?", mumlet jeg. Jeg så at øynene hennes ble store og hun så vekk fra meg.

"No", hvisket hun. "Hope" sukket jeg. "I know that you live in the playhouse in the park", jeg stirret på henne og ventet på svar.

"I don't live in the playhouse", mumlet hun.

"Hope, I know you are lying, look me in the eye and say you don't live in the playhouse", sa jeg bestemt. Hun så meg inn i øynene "I-I...", hun sukket "I live in the playhouse".

"Why, How?", jeg studerer øynene hennes. 

"My ass of a bestfriend kicked me out and I saw the playhouse and though I could sleep there until I got enough money to by a flat of my own".  Jeg kan ikke tro at bestevennen hennes ville gjøre noe sånn mot henne. "Well you cannot live there",

"Where else then?"

"You can live with me in my flat until you can find something on your own", eller bare bli hos meg. "What?! Harry I can't"

"Why not?", "Because I don't want to be a burden to you", sa/ropte hun.

"You will not be a burden to me! And it is not good for you to live in that little playhouse in the state you are in", hun bare sukket,hun skjønte at hun ikke kunne vinne. Jeg smilte til henne og så

"Everything is going to be ok" hun smilte tilbake " I hope so".

****Etter daten****

Hope p.o.v

Når vi var ferdige med å drikke kaffen vår, begynte vi å gå mot lekehuset så jeg kunne hente sakene mine. "Harry, you alright?".

"Yes I'm fine, just a lot on my mind", jeg nikket

Vi kom fram til lekehuset og jeg krabbet inn for å hente bagen min. "How did you get to sleep in here?", jeg lo "um I didn't".

Han sa ikke noe etter det. Jeg pakket bagen og krabbet ut igjen. "Ok lets go", jeg nikket og fulgte etter Harry bort til bilen hans. 

Etter ca ti minutter var vi framme. Harry viste meg litt rundt og sa at jeg kunne ligge i senga vedsiden av han, siden han har bare et soverom. Ikke at jeg har noe imot det. 

Harry gikk for å lage noe mat, og forlot meg til å pakke ut. Jeg var akkurat ferdig med å pakke da det ringte på døra.  "Hope can you get that?", ropte Harry fra kjøkkenet.

"Yeah sure!", jeg småjogget til døra og åpnet den sakte.

"Hi?", det var to gutter, en med svart hår og brune øyne og den andre brunt hår og blå øyne. "Hi, is Harry in?", spurte han med blåe øyne.

"Yeah he is in the kitchen, come on in", jeg åpnet døra mer sånn at de kom inn. Etter å ha lukket døra etter de , gikk jeg til kjøkkenet mens de fulgte etter meg.

"Harry?"

"Hmm?", mumlet han, han tok ikke øynene fra det han holdt på med. "Someone is here to see you", han snudde seg og smilte når han så hvem det var.

"Louis, Zayn what are you guys doing here?", spurte han mens han gikk bort til de å gjorde en sånn gutteklem aktig ting.

"Just checing if you're ready for your fight tomorrow", sa Zayn. Kamp? Hva mener han med det? Hmm....

"Of course I'm ready", lo Harry før han snudde seg mot meg. "Oh yeah, this is Hope, Hope this is Zayn and this is Louis my best mates". Vi håndhilste og pratet med hverandre en liten stund før de sa at de burde komme seg videre. 

Etter vi hadde spist, så vi på film og pratet om alt og ingenting. "Harry what did Zayn mean about a fight?", Harry sukket før han sa "I'm going to tell you this but you have to promise not to be afraid of me or leave me".

"I promise" 

_________________________________________________________________________________________________________________________________________

YAY! Zayn og Louis er endelig med! :D


Hva kommer Harry til å fortelle Hope? Vil hun bli redd og stikke av? Eller vil hun bli hos han?

Madelen xx

You & I - Harry Styles fanfiction ( Norsk )Onde histórias criam vida. Descubra agora