Hope p.o.v
Senere etter jobb...
Jeg satt på sofaen, hjemme hos Jane. Som jeg ikke har sett siden igår, jeg får prøve å ringe henne etterpå. Hvis hun ikke har kommet hjem enda. Dere lurer sikkert på hvorfor jeg ikke er så bekymret for henne?? Det er fordi hele tiden før, ble hun borte et par dager også kommer hun igjen som om ingenting har skjedd. Jeg har ikke spurt henne om det før, men når hun kommer hjem skal jeg spørre henne.
Jeg så ned på mobilen min, jeg hadde lagret nummeret til Harry. Men jeg klarer ikke å bestemme meg, om jeg skal sende han en melding eller ikke! Etter en lang krangel med meg selv begynner jeg og skrive.
"Hi Harry, it's me, Hope. x" jeg trykker på send før jeg kan angre, det tok ikke lang tid før han svarte.
"Hi Hope, what's up? x" jeg smilte av meldingen, ikke spør meg hvorfor, for det vet jeg ikke. Jeg fortet meg og svare "Not much... you? x". Vi tekstet en stund til og jeg skulle akkurat til å svare på et spørsmål som Harry stilte meg, men jeg ble forstyrret av at ytterdøra smelte igjen.
"HELLO! HOPE I'M HOME!", ropte Jane fra gangen. "Hi Jane, where have you been?", spurte jeg mens jeg svarte på meldingen til Harry. "None of your damn consern!", sa hun mens hun sendte meg et stygt blikk, å hvis blikk kunne drepe.... "Wow there tiger, I was just asking! No need to get all snappy on me!", sa jeg mens jeg sto opp for å gå på det middlertidig rommet mitt. "Yeah sure! Why don't you just go and pack your things and get your fat ass out of my house!", ropte hun, mens hun kom stormende mot meg og ga meg en ørefik.
Hånden min gikk automatisk til kinnet mitt som nå svidde som bare søren. Jane sine øyne var fylt med to følelser : hat og sinne. Jeg dyttet henne vekk fra døra sånn at jeg kom meg inn på rommet. Jeg fortet jeg å stappe klærene mine i bagen min, sammen med mobil laderen min. Når jeg var ferdig, snek jeg hodet mitt ut av døra og så etter Jane men hun var ikke i gangen, heldigvis. Men jeg så henne sitte i sofaen med en ølflaske i hånden, typisk Jane. Jeg gikk sakte og rolig ut, for jeg ville ikke at Jane skulle komme å kjefte på meg igjen.
Etter å ha gått i et par minutter, satte jeg meg ned på en benk som var under et gatelys. Det begynner snart å bli mørkt og jeg har ingen steder å sove.
Aha jeg har det! I parken er det et lekehus, med en lås på, der kan jeg være til jeg finner meg et sted å bo. Men hva gjør jeg med dusj-ing og sånt? Hmm...det er sikkert en svømmehall her i nærheten. Jeg kan jo spørre Harry om han vet om noe.
Shit Harry! Jeg kan ikke fortelle han dette. Men jeg kan ikke lyve til han heller! Okei jeg har det! Jeg kan spørre om han vet om det er en svømmehall her og hvis han spør hvorfor, så sier jeg bare at jeg elsker å svømme. Ja det kan funke! Det er jo ikke helt løgn heller, for jeg elsker å svømme, men det er ikke derfor jeg skal dit...
Telefonen min vibrerte, noe som betydde at jeg hadde fått en melding. Harry. "Will you like to go with me to Starbucks tomorrow? In your lunchbreak? x" burde jeg takke ja, eller nei? Det er jo en fin mulighet til å spørre om svømmehallen..."Yeah I would love to x", jeg tok mobilen i baklomma og begynte turen til parken.
Jeg kan virkelig ikke tro at min bestevenn kastet meg ut og at hun fiket til meg! Huff, det kommer til å ta ihvertfall ett par uker til før jeg får nok penger til en leiligehet. Men jeg skal nok greie det!
Bare ikke Harry finner det ut....
___________________________________________________________________________________________________________________________________________
Hvor har Jane vært? Vil Harry finne ut at Hope er hjemløs?
Madelen xx
ČTEŠ
You & I - Harry Styles fanfiction ( Norsk )
FanfikceHope, en snill og god jente som har vært igjennom mye. På grunn av dette flykter hun og flytter inn til venninnen sin i London. Ingen vet hva hun har vært igjennom, men det er før hun møter Harry Styles.
