Hope p.o.v
3 dager senere...
De tre siste dagene har gått kjempebra! Jeg trives veldig med jobben og Jane og jeg har bare kranglet litt. Jeg håper bare at det ikke blir så ille som sist gang. Den krangelen ødela neste vennskapet vårt...
****Tilbakeblikk****
"I did not kiss your boyfriend Hope!", skrek Jane til meg, hun var helt rød i ansiktet. "Oh yeah tell that to your eyes!", ropte jeg tilbake. Jeg kunne se det i øynene hennes at hun lyver! Plus at jeg så de, jeg har bilder til å bevise det! Hun så på meg, før hun sukket og sa "Okay you got me! I kissed him". Tårene begynte å trille nedover kinnene mine, jeg elsket han og bestevennen min og kjæresten min kysset! Jeg kan ikke tro det! Ord kan ikke beskrive hvordan jeg føler det!
"Why? Why did you kiss him?", jeg så på henne igjen, hun gråt hun også. "I don't know, I think I have a little crush on him", hun sukket. Jeg sukket også, før jeg gikk sakte bort til henne og ga henne en klem. Jeg vet at jeg egentlig burde være sint på henne, men det er litt idiotisk å krangle over en gutt og uansett hvis han kysset henne og ville være utro så er det ikke verdt å være sint på Jane.
****Tilbake til virkeligheten****
Husker dere han mannen som hjalp meg med å finne sjefen? Ja, han har vært innom butikken hver dag får å kjøpe iste. Siden jeg står bak kassen så ser jeg han hver dag. Han virker ganske hyggelig, han hilser, sier takk og hade. Jeg klarer ikke og slutte å tenke på han, de vakre grønne øynene hans! Jeg skulle ønske jeg hadde så fine øyne som han, mine er bare en kjedelig blåfarge. Ikke noe spesielt med det.
Men uansett akkurat nå sitter jeg i bakrommet på jobben og drikker te. Klokka er 9 om morgenen så jeg er alene her...Jeg satt i stillhet et par minutter til før jeg hørte at dørbjellen gikk av, som betyr at jeg må tilbake på jobb!
Jeg satte meg i stolen bak kassa og så etter den som kom inn, der er han! Shit... Hope ro deg ned for svarte! Du kan ikke falle for noen nå, du kan ikke! Han kom bort til kassa og la fra seg isteen, med et lite smil om munnen.
"Hi", sa jeg med et lite smil. Smilet hans ble større når han hørte stemmen min. "Hi, how are you?" okei det hadde jeg ikke forventet, at han skulle spørre om. "I'm great! thanks, you?", sa jeg med et litt falsk smil. Jeg har det ikke bra, jeg kan aldri få det bra igjen.
Men han får smilet mitt til å blir mer ekte for hver gang. "Hmm, I'm fine", han så på meg som om han visste at jeg løy til han. "But tell me the truth , are you really okay?".
"Yeah why wouldn't I?", spurte jeg, litt redd for at han kunne lese meg så lett. "I don't know", sa han mens han trakk på skuldrene sine.
"I'm Harry by the way", sa han. Han holdt fram hånden, jeg tok den og sa med et smil "I'm Hope".
"Hope, what a special and beautiful name", smilet hans er så smittsomt, jeg kunne ikke la være. Jeg måtte smile stort tilbake. Jeg sjekket ut isteen hans, og så på han med et glis å sa "You really like icetea, don't ya?", han gliste tilbake og sa "I love icetea". Han ga meg akkurat nok penger pluss en lapp. Jeg så på lappen, der sto nummeret hans, jeg så opp på han. Han blunket til meg før han gikk mot døra. Like før han var ved døra snudde han seg mot meg å sa "Text me".
Jeg satt der helt sjokkert, skal jeg tekste han? Hjerte mitt sier ja men hodet mitt sier nei.
__________________________________________________________________________________________________________________
Sååå hva syns dere? Det blir mer spennende etterhvert :) LOVER :D
Madelen xx
YOU ARE READING
You & I - Harry Styles fanfiction ( Norsk )
FanfictionHope, en snill og god jente som har vært igjennom mye. På grunn av dette flykter hun og flytter inn til venninnen sin i London. Ingen vet hva hun har vært igjennom, men det er før hun møter Harry Styles.
