Harry p.o.v
Jeg våknet av at noe eller skal jeg si noen la seg oppå meg. Hun poket kinnet mitt før hun kysset det, jeg kunne ikke la være å smile. Når jeg åpnet øynene mine fikk jeg se Hope smile ned til meg med et glimt i øye, solen skinte igjennom gardinene og fikk henne til å se ut som en engel fra himmelen. Det er helt utrolig at denne fantastiske jenta er min, vi har nå vært sammen i åtte måneder.
"Happy birthday", gliser hun og kysser leppene mine, å det hadde jeg helt glemt! Jeg har bursdag i dag, jeg takker henne og tar armene mine rundt henne. Hope prøver å reise seg opp men jeg sterker grepet mitt rundt henne med et lite flir om munnen.
"As much as I love you, I really have to go and pee", ler hun smått med et sukk slipper jeg taket rundt henne.
______________________________________
Hope p.o.v
Harry er nå i Irland på en bokse turnering og jeg kunne ikke bli med på grunn av jobben. Han sa det liksom to dager før han skulle reise noe som førte til at jeg ble litt irritert på han, men det var på bursdagen hans så jeg kunne ikke akkurat kjefte på han.
Jeg har ikke hørt noe fra han siden han reiste for tre dager siden og jeg burde kanskje prøve å ringe han men jeg tørr ikke....jeg vil ikke virke påtrengende og klengete.
Det er så forbanna kjedelig i det lille huset helt alene. Huset har jeg sikkert vaska fire ganger av kjedsomhet. Med et sukk legger jeg meg ned på sofaen med et teppe rundt meg og en pute på magen.
I det siste har magen min vært en ond fiende, den har vært så vond at jeg nesten ikke har fått sovet og jeg er så utrolig trøtt hele tiden. Det verste jeg vet er å ha vondt i magen og når jeg har det 24/7 så hadde det vært bedre om noen skjøt meg, så vondt er det. Eller kanskje ikke så vondt men når du hater å ha vondt i magen så føles det ekstra vondt.
Flere timer senere ligger jeg forsatt på sofaen, jeg hopper nesten opp i taket når mobilen min ringer.
"Hello?", jeg rynker brynene, ingen pleier å ringe meg.
"Hey, sorry that I haven't called or anything it's just really busy", den dype hese stemmen hans får et smil til å splastre seg på fjeset mitt.
"It's okay", jeg reiser meg opp og går mot kjøkkenet mens jeg forteller Harry hva jeg har drevet med de siste dagene. Når jeg endelig har får satt meg ned å spist litt mens jeg snakket med han på telefonen, føler jeg at maten skal komme opp igjen. Jeg kaster fra meg mobilen etter å ha sagt at jeg ringer han opp senere og løper til badet.
______________________________________________________________________
Det har nå gått to uker siden Harry reiste på turnering og endelig kommer han hjem! Jeg gleder meg som en liten unge på julaften, men gruer meg også litt siden jeg har en liten nyhet til han. Vi skal nemelig bli foreldre! Det kom som et sjokk på meg når jeg tok testen og så at den var positiv, så klart ble jeg glad men jeg har ingen aning om hvordan man er en mamma. Og hva kommer Harry til å si?
Jeg trekker pusten dypt før jeg går inn på flyplassen for å møte han, jeg der meg rundt. Det er en hel flokk med folk, mange eldre og mange små. Jeg ser bort på en benk hvor en ung jente sitter med en liten baby i armene sine, jeg smiler av synet foran meg før jeg føler en stor og varm hånd på skulderen min
Når jeg snur meg rundt og får jeg øye på den kjekke kjæresten min som jeg ikke har sett på over to uker. Han tar armene sine rundt meg og snurrer oss rundt, jeg ler av glede og tar armene mine rundt nakken hans før han setter meg forsiktig ned på bakken igjen.
"Hey", hvisker han smilende før han kysser meg, jeg kysser tilbake og drar fingrene mine igjennom håret hans.
Etter å pakket ut legger Harry seg i senga, jeg setter meg vedsiden av han.
"You hungry?", jeg studerer han, han ser utrolig sliten ut, som om han ikke har sovet det siste døgnet. Vel jeg tror jeg også ser sånn ut men han har ikke sagt noe på det heldigvis.
Vi ender opp med å bestille pizza å se på film i stua. Når vi var ferdig med å spise, la vi oss ned og koste opp til hverandre.
"I have to tell you somthing", hvisker jeg nervøst, han nikker for at jeg skal forsette.
"We are going to have a little one in seven months", det blir stille en stund før han løfter opp haken min å kysser meg forsiktig og tar den andre hånden på magen min.
"A baby", hvisker han med et bredt smil og ser på magen min.
Harry p.o.v
Jeg kan virkelig ikke tro det! Jeg skal bli pappa. Det er den beste nyheten jeg kunne fått, klart det jeg er trøtt og sliten etter turneringen men dette fy flate. Jeg er så glad at jeg holder på å sprekke! Vi er kanskje unge og vi har kanskje ikke vært sammen så lenge, men jeg mener at vi elsker hverandre høyt nok til å klare å holde sammen og klare å oppdra et barn sammen.
Siden vi begge to var ganske slitene, bestemte vi oss for å slå av filmen å gå og legge oss. Når vi endelig kom oss under dyna, dro jeg henne tett intil brøstet mitt og lukket øynene.
"Good night, love you", hvisker Hope rolig, hun er på tur til å sovne allerede. Jeg hvisker de samme ordene tilbake og like etter sovnet hun i armene mine. Etter ett par minutter kanskje kvarter, er jeg forsatt våken.
Stirrende opp i taket og prøver å forestille hvordan babyen kommer til å se ut, kommer den til å ha mine øyne? Jeg tror den kommer til å få mitt hår og øyne, Hope's nese og en god blandig av personlighetene våre.
Men når det gjelder navn, har jeg ingen anelse. Det er jo så mange fine navn og det er et stort ansvar for ungen kommer til å ha det navnet resten av livet sitt. Eller helt til den er atten og kan endre det selv. Det er kanskje mange ting man må tenke på og ordne før man skal få en baby, men jeg tror det er så verdt det når man endelig får holde den i armene sine.
___________________________________________________________________________________________________________
Så her kommer enda ett kapittel :D Håper dere likte det og nok en gang tusen takk til alle de som leser, kommenterer og stemmer på historien! :D
Hope er gravid! YAAY :D Jente eller gutt? Hvilket navn tror dere vil passe best? :)
Håper dere får en kjempefin lørdag og helg videre :D
Madelen xx
KAMU SEDANG MEMBACA
You & I - Harry Styles fanfiction ( Norsk )
Fiksi PenggemarHope, en snill og god jente som har vært igjennom mye. På grunn av dette flykter hun og flytter inn til venninnen sin i London. Ingen vet hva hun har vært igjennom, men det er før hun møter Harry Styles.