Hope p.o.v
Jeg lå i fosterstilling i det lille lekehuset, jeg vet ikke hva klokka er men jeg vet det er morgen. Jeg har vært oppe i hele natt, bare ligget å tenkt, og gråtet. Selv om jeg er utrolig trøtt klarer jeg ikke å sovne, på grunn av at tankene ikke vil slutte å komme.
Tankene mine ble avbrutt av at mobilen min ringte "All I wanna say is that they don't really care abou-", jeg tok telefonen uten å se hvem som ringte "Hello?".
"Hope where are you?! You're late for work!", shit det var Eric, sjefen min!
"Oh, um I'll be there in ten. I'm so sorry it won't happen again!", sa jeg mens jeg reiste meg opp og rotet rundt i bagen min etter noe annet å ha på meg.
"Okay see you then" sukket han, det var lett og høre at han var skuffet, og kanskje litt sint?. Jeg slengte mobilen til side og begynte å skifte til en trang olabukse og en svart topp. Over toppen tok jeg på den slitte skinnjakka mi. Etter at jeg hadde slengt på meg skoa mine, og bagen min over skulderen min, løpte jeg ut lekehuset og mot butikken.
Etter et par minutter med løping og et par rare blikk fra folk som jeg løp forbi, kom jeg endelig fram. Det var bare to personer i butikken, noe som er bra. Eric satt bak disken og han så ikke så veldig glad ut. Jeg gikk sakte mot han med et lite smil.
"Look Eric I'm so sorry it won't happen again I promise! I'll make it up to you by taking the night shift." Han så opp på meg og smilte "It's okay Hope. Just don't let it happen again. However, you don't need to take that night shift".
Jeg smilte til han og sa "I won't! Thank you.". Han nikket før han gikk til kontoret sitt som er vedsiden av pause/bakrommet.
Jeg gikk bak disken og satte meg ned. Etter de to jentene hadde gått var det absolutt øde her. Hodet mitt hvilte i hånden min. Jeg holdt på å sovne da dørklokken ringte! AAAGH! Jeg så opp og så at det var Harry, han gikk og hentet isteen sin og kom bort til disken. "Hi Hope!", sa han med et stort smil om munnen. "Hey", sa jeg med et søvning smil.
Det er helt utrolig at jeg ikke har besvimt enda! Harry så på meg med bekymrende øyene, "Don't look at me like that! I'm fine" sa jeg med en liten latter, før han rakk å spørre meg.
"Are you sure? You don't look so good", sa han med den hese og dype stemmen hans. "Yeah I-I'm f-fine", jeg slo meg selv i tankene for at jeg stammet, nå vet han ihvertfall at jeg lyver.
"Hope", sukket han. "What's wrong?", sa han mens han kom rundt disken og sto vedsiden av meg.
Jeg sukket og så rett fram. "I'm just tired". Jeg snudde meg mot han og reiste meg opp, hele rommet snurret rundt, hånden min gikk til pannen min automatisk, før jeg mistet balansen og havnet på gulvet. Det siste jeg hørte før alt ble svart var "HOPE!?!"
_____________________________________________________________________________
Jeg åpnet øynene mine sakte, men lukket de raskt igjen på grunn av det forbanna skarpe lyse! "Hope?", jeg åpnet det høyre øye mitt.
"Harry?", jeg åpnet begge øynene mine og satte meg opp. Jeg så meg rundt, alle veggene og hele rommet er hvit!
"Where am I?" spurte jeg. Harry så på meg en stund før han sa "You're in the hospital".
Jeg prøvde å komme meg ut av senga men Harry stoppet meg."Why am I here? It's nothing wrong with me! Just didn't get enough sleep", sa jeg mens jeg prøvde å komme meg ut av sengen igjen, denne gangen stoppet han meg ikke.
"You hit your head quite bad, and I couldn't take any chances so I took you here", sa han mens han kommer mot meg og åpner armene sine. Jeg tar armene mine rundt han, "thank you", hvisket jeg til han.
"Nothing to thank me for", han begynte å stryke meg på ryggen, jeg kjente tårene komme i øynene mine. Jeg kunne ikke holde de inne lengere.
"Shh Hope shh. It's ok, shh, why are you crying?", hvisket han, jeg kunne høre i stemmen hans at han var bekymret.
"I'm afraid", sa jeg igjennom tårene. "Why are you afraid? What are you afraid of?", spurte han mens grepet hans rundt meg ble sterkere.
"It's a long story" sukket jeg, "I got time", sa han, mens han førte meg bort til sykehus sengen. Jeg sukket igjen før jeg begynte å fortelle han om fortiden min....
_____________________________________________________________________________________________________________________________________________
Hva syns dere om historien så langt? Hva tror dere fortiden til Hope er?
Madelen xx
KAMU SEDANG MEMBACA
You & I - Harry Styles fanfiction ( Norsk )
Fiksi PenggemarHope, en snill og god jente som har vært igjennom mye. På grunn av dette flykter hun og flytter inn til venninnen sin i London. Ingen vet hva hun har vært igjennom, men det er før hun møter Harry Styles.
