You are my world

23) Neseblod

BRIAN

Jeg ringer på døra til Kasper. Sinnet bobler inni meg. Jeg hører noen løpe ned en trapp og en lås bli vridd om.
"Hva faen gjør du her?" Kasper ser surt på meg.
"Hvorfor i helvete behandler du Johanne som en jævla dukke?" Jeg er så forbanna at det er så vidt jeg klarer å stå stille og snakke med han. Sint på Johanne for å ikke tro meg. Sint på Kasper for å behandle henne sånn. Sint for at Johanne liker Kasper bedre enn hun liker meg. Sint for at hun ikke gidder å snakke med meg i det hele tatt.
"Hva faen er det du snakker om? Jeg er den enste som har passet på Johanne i det siste. Det er du og kompisen din som er noen jævla idioter" Kompisen min? Jeg aner ikke hva han snakker om, men lar meg ikke bli avledet så kjapt.
"Ikke lat som om du ikke vet hva jeg snakker om. Du og de andre på laget ditt hadde et veddemål om du kunne bli sammen med Johanne eller ikke." Jeg knytter nevene og borer neglene inn i hendene for å prøve å konsentrere meg om noe annet.
"Ååå. Trodde ikke Johanne på deg når du fortalte henne det? Kommer du hit for å snakke til meg istedet?" Kasper ler og jeg får enda mer lyst til å slå til han. "Du tror virkelig at Johanne ikke kommer til å finne ut av det du?" Vi er stille begge to.
"Du tror virkelig at Johanne bare kommer til å være sammen med deg fortsatt, og at du kan behandle henne hvordan du vil? Vel du tar feil." Kasper ser ikke ut til å bry seg om ordene mine.
"Åja? Det er bare en ting du har glemt. Johanne liker deg ikke. Hun vil ikke snakke med deg, hun vil ikke ha noe med deg å gjøre OG hun stoler ikke på det du sier. Og dessuten er det JEG som er kjæresten hennes, ikke du!" Neven min flyr mot kjeven hans uten at jeg rekker å tenke. Jeg kan kjenne adrenalinet pumpe i blodet. Neven min treffer ansiktet hans. Hardt. Nesa hans begynner å renne. Han bare står der. " Du tror vel ikke at jeg er så dum at jeg faktisk slår tilbake? Det er en grunn til at Johanne er med meg og ikke deg. Jeg er SMART. Du er bare en idiot som tror du kan styre alle til å gjøre som du vil. Akkuratt som kompisen din Chris."
Kasper sine ord treffer meg rett i trynet. Men jeg er bare nødt til å spørre han fordet. "Hva mener du med Chris?" Jeg skulle ønske jeg ikke spurte, men jeg var nødt til å vite hvorfor han nevner Chris hele tiden. Kasper ler rått.
"Det er bare enda et bevis på hvor lite hun stoler på deg. Hun har ikke engang fortalt deg om Chris."
Ordene hans snurrer rundt i hodet mitt. Kasper smeller igjen døra, men det er bare såvidt jeg legger merke til det. Var Johanne sammen med Chris før jeg flyttet hit? Hvorfor holdt både hun og Chris det hemmelig for meg?